Svartflekklav
Arthonia atra
Svartflekklav Arthonia atra samlet på glatt bark av ask vest for Rauer i Fredrikstad (O-L-43264).
Svartflekklav vokser på løvtrær med glatt bark. Den er kjent fra fuktige skogsområder langs kysten nord til Steinkjer i Trøndelag. Svartflekklav kjennetegnes av strekforma fruktlegemer med svart kant og sprekkforma skive. Den danner ofte mosaikk av sølvhvite tallus med alger av Trentepohlia-typen. Sporene er fargeløse og 3-septerte uten forstørra endecelle.
- Innhold
- Beskrivelse
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Global utbredelse
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Beskrivelse
Tallus
Talluset er gråhvitt til sølvaktig og ofte med et svakt olivengrønt anstrøk. Det er som regel ganske godt utvikla på overflata av barken eller mer eller mindre innleira i barken. Kantene av tallus er enten godt avgrensa av en brun grenselinje eller utydelig. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er mer eller mindre strekforma, svarte, og uten rimaktig belegg. De kan variere en god del i utforming og er ofte tilfeldig spredt utover tallus. Noen ganger er de parallelt orientert eller de kan danne mer eller mindre stjerneforma ansamlinger. Fruktlegemene er hevet over tallusoverflata eller sjelden innsenka i tallus og er ca 0,3–2,8 x 0,1–0,3 mm store og 100–150 µm høye. Karakteristisk for arten er den tydelig avgrensa brunsvarte kanten av fruktlegemene og den sprekkforma skiva.
Epitheciet er brunt eller olivenbrunt og ca 5–7 µm høyt. Hymeniet er fargeløst og ca 40–60 (–90) µm høyt. Hypotheciet er mørkebrunt og opptil 80 µm høyt.
Parafysoidene er 1–2 µm breie. Spissene er svakt utvida til ca 3 µm og dekket av en svart pigmenthette.
Sporesekkene er kølleforma, uten stilk og måler ca 37–55 x 12–17 µm. De har 8 sporer.
Sporene er fargeløse, smalt avrunda eller smalt kølleforma, ca 13–20 x 2,5–5 µm store og med tre tverrvegger. Endecella er ikke forstørra.
Ukjønna formering
Pyknidier er ganske vanlige. De er brunsvarte, innsenka i tallus eller svakt opphøyet og ca 50 µm store. Veggene er brune. Konidiene er stavforma og ca 4–5 x 0,7–1 µm store, rette eller svakt bøyde.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos svartflekklav. Hymeniet reagerer I+ rødt med blåaktige flekker og KI+ blått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i fruktlegemene blir grønt ved tilsetning av K (kalilut).
Svartflekklav Arthonia atra samlet ved Fredsberg i Ålesund (O-L-83951).
Økologi
Svartflekklav er knyttet til fuktige skogsområder langs kysten, inkludert boreale og boreonemorale regnskoger. Den vokser på løvtrær med glatt bark. De vanligste vertstrærne er hassel, ask og kristtorn, men den er også ganske vanlig på osp, eik, rogn og lind.
Utbredelse i Norge og Norden
Svartflekklav er i Norge utbredt i kystområder fra Oslofjord-området nord til Steinkjer i Trøndelag. Den er klart vanligst på Vestlandet. Ellers i Norden er den kjent fra Danmark og sørlige deler av Finland og Sverige.
Global utbredelse
Utenfor de nordiske land er svartflekklav vidt utbredt på den nordlige halvkule fra mediterran til sørboreal vegetasjonssone. Arten er også kjent fra Sør-Amerika, Sør-Afrika og Australasia.
Svartflekklav Arthonia atra samlet på ask i nærheten av Jernbanegården i Holmestrand (O-L-83938).
Forvekslingsarter
Det er svært få flekklaver i Norge som har fruktlegemer med en velutvikla svart kantsone og sprekkforma skive. Kalkflekklav Arthonia calcarea vokser på skyggefulle, kalkrike bergvegger eller menneskeskapte voksesteder som betong, murvegger og takstein. Den skilles ellers fra svartflekklav på at fruktlegemene ikke er så langstrakte og er mindre forgreina og ved at konidiene er lengre, ca 4–9 x 1 µm store.
Kantflekklav Arthonia excipienda har tilsvarende økologi som svartflekklav, men mangler det velutvikla sølvhvite talluset. Fruktlegemene er mye mindre, ca 0,3–1,5 x 0,1–0,14 µm og for det meste ugreina og sporene er kun 1-septerte.
Stråleflekklav Arthonia radiata er trolig den arten som oftest forveksles med svartflekklav. Begge har gråhvitt tallus som danner mosaikker, forgreina fruktlegemer som kan danne stjerneforma ansamlinger og smalt avrunda til kølleforma 3-septerte sporer. De vokser ofte sammen i samme type habitat, ofte også på de samme trestammene. Stråleflekklav mangler imidlertid en velutvikla kant på fruktlegemene og har ikke sprekkforma skive. Fruktlegemene er videre stort sett nedsenka i tallus eller bare svakt opphøyde. De to artene kan også skilles på reaksjonen med Jod i hymeniet. Svartflekklav reagerer I+ blått mens stråleflekklav reagerer I+ rødt.
Kommentarer
Inntil nylig ble svartflekklav ført til slekta skriblelav Opegrapha basert på den velutvikla, svarte kanten i fruktlegemene. Andre karakterer i fruktlegemene som for eksempel sporesekkene og sporene er svært lik de en finner hos mange andre flekklaver. Plasseringa av svartflekklav blant andre flekklaver støttes veldig godt av molekylære data (Ertz et al. 2009).
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Ertz D, Miadlikowska J, Lutzoni F, Dessein S, Raspe O, Vigneron N, Hofstetter V og Diederich P (2009). Towards a new classification of the Arthoniales (Ascomycota) based on a three-gene phylogeny focusing on the genus Opegrapha. Mycological Research 113: 141–152.
Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.