Vierflekklav
Arthonia apatetica
Vierflekklav Arthonia apatetica samlet på ask i nærheten av Igletjern i Øvre Eiker (O-L-227374).
Vierflekklav er en vanlig art på glatt til svakt oppsprukken bark av løvtrær og busker, inklusive lyng- og vierarter. Den kjennetegnes av små, svarte, konvekse fruktlegemer på et ofte utydelig til lett grynete tallus, på at den har encella grønnalger som fotobiont, og på fargeløse, 1-septerte sporer. Vierflekklav er vanskelig å skille fra lignende arter uten mikroskopering av fruktlegemene.
Vierflekklav Arthonia apatetica samlet på gråor i Øverengmoen naturreservat i Hemnes (O-L-243324).
Beskrivelse
Tallus
Tallus er olivengrått til grått, glatt eller oppløst i bittesmå gryn. Kanten av tallus er utydelig og uklart avgrensa. Fotobionten er en grønnalge av Chlorococcum-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene på oversida av tallus er konvekse, brunsvarte til svarte uten rimaktig belegg (pruina). De er uregelmessig avrunda, ca 0,2–0,4 mm breie og 50–70 µm høye.
Epitheciet er brunt, ca 5–8 µm høyt. Hymeniet er fargeløst eller blekt rødbrunt og ca 40–60 µm høyt. Hypotheciet er blekt til middels brunt og opp til 20 µm høyt.
Paraphysoidene er ca 1–1,5 µm breie. Endecellene har mørke vegger og er utvida til ca 3–4 µm og bøyer av parallelt langs overflata av hymeniet.
Sporesekkene er kølleforma, uten stilk, og måler ca 24–35 x 11–14 µm. De inneholder åtte sporer.
Sporene er 1-septerte (2-cellete), fargeløse, ovale til såleforma og med en svak innsnevring ved tverrveggen. Sporene måler ca 11–16 x 3,5–5 µm.
Ukjønna formering
Det er ikke observert pyknidier og konidier hos vierflekklav.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos vierflekklav. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ blått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i fruktlegemene blir grønt ved tilsetning av kalilut (K).
Vierflekklav Arthonia apatetica samlet på basis av en selje i nærheten av Lillestrøm (O-L-221302).
Økologi
Vierflekklav er en vanlig art på mange løvtrær og busker med glatt eller svakt oppsprukken bark. Den er særlig vanlig på gråor, osp, vierarter, rogn og blåbærlyng. Den vokser gjerne i fuktige skogsområder som for eksempel gråor-heggeskog langs vassdrag, vierkratt, tresatte myrområder, fuktige granskoger og subalpine bjørkeskoger.
Utbredelse i Norge og Norden
Vierflekklav er vidt utbredt i Norge, men blir sjelden samlet og registrert. Den er derfor trolig en god del oversett. Den er ellers kjent fra Danmark, Finland og Sverige.
Global utbredelse
Utenfor Norden er vierflekklav vidt utbredt i tempererte og boreal deler av Europa og Nord-Amerika.
Vierflekklav Arthonia apatetica samlet på gråor ved Vassfjellet i nærheten av Trondheim (TRH-L-652366).
Forvekslingsarter
Flere arter kan forveksles med vierflekklav i Norge.
Skurvflekklav Arthonia mediella kan skilles ved at den har 3-septerte sporer og ofte større, helt svarte fruktlegemer.
Moseflekklav Bryostigma muscigenum har sterkt konvekse fruktlegemer, ofte med et olivengrønt anstrøk, mørkere hypothecium og mindre sporer, ca 8–12 x 2,5–4 µm.
Olivenflekklav Arthonia fusca vokser på berg og spissene på parafysoidene bøyer ikke av horisontalt i epihymeniet.
Også hos pusleflekklav Arthonia tenellula er parafysoidespissene ikke horisontalt avbøyd i epihymeniet og spissene mangler dessuten brunt pigment. Det er usikkert om denne arten finnes i Norge.
Skrinnflekklav Arthonia ligniariella har ingen amyloid reaksjon i hymeniet, I- og KI- og sporesekkene mangler KI+ blå ringstruktur.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.