Fauna ved varme kilder og kalde gassoppkommer
3-20
Barittfeltet ved Lokeslottet med matter av børstemakk synlig i forgrunnen.
Langs den arktiske midthavsryggen og langs den norske kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen finnes det naturtyper hvor økosystemets primærproduksjon baserer seg på energi fra kjemiske forbindelser. Områder i dyphavet med varme og kalde gassoppkommer er slike naturtyper. Artene i disse økosystemene er spesialiserte og dårlig kjent, og dette prosjektet skal kartlegge artsmangfoldet i disse naturtypene.
Det er allerede funnet flere nye arter ved for eksempel den varme kilden «Lokeslottet» på den arktiske midthavsryggen, og ettersom disse havområdene er relativt isolert fra de andre verdenshavene, regner man med at det er flere arter som bare finnes her. Prosjektet vil utarbeide artslister fra flere varme kilder ved ulike dyp langs den arktiske midthavsryggen, og fra kalde gassoppkommer langs norskekysten, i Barentshavet og ved Svalbard. Et viktig spørsmål prosjektet vil prøve å besvare er hvor stor overlapp det er mellom faunaen ved varme kilder og kalde gassoppkomme i norske farvann.
Organismene skal i hovedsak samles inn ved hjelp av en fjernstyrt miniubåt (ROV), som tar med bunnprøver til overflaten. Der skal dyrene grovsorteres før de taksonomiske ekspertene bestemmer dyrene til artsnivå på laboratoriet. Blant prosjektdeltakerne finnes eksperter på en rekke dyregrupper som bløtdyr, flerbørstemarker, krepsdyr, hydroider og rundormer. I tillegg vil eksperter på andre dyregrupper kunne hentes inn ved behov, slik at man får behandlet så mange dyregrupper som mulig.
For å sikre overføring av taksonomisk kunnskap skal både master- og doktorgradsstudenter bli invitert inn i prosjektet. Man håper også å få lagd en illustrert guide til dyrelivet ved gassoppkommene, og kanskje lage en mini-dokumentar for å vise fram disse ellers utilgjengelige naturtypene.
Resultat
Før dette prosjektet starta var kjennskapen til faunaen ved varme kjelder og kalde gassoppkomme i norske havområde avgrensa til nokre få skildra artar, og nokre få lokalitetar med artslister. Hovudsakeleg var desse på høgare taksonomisk nivå, eller også var taksonomien og namnebruken utdatert.
Vent & Seep prosjektet har samla kunnskap om takson frå mange artsgrupper som vi tidlegare ikkje hadde informasjon om, og også bidratt til utforsking av 20 nye lokalitetar. Det er i løpet av prosjektet gjort 2000 observasjonar av over 200 takson. Heile 33 av desse er artar som er nye for vitskapen.
Materialet som er samla inn gjennom prosjektet utgjer eit veldig godt grunnlag for å forstå utbreiinga av artar, og også artane si tilknyting til varme kjelder og kalde gassoppkomme på ulike djupner. Vi har laga datasett frå fleire lokalitetar og enkelte sentrale taksa som vi har fokusert på på tvers av mange lokalitetar. Det er likevel veldig mykje større potensiale for stadfesta artsfunn og strekkoding i materialet vi har samla. Det vil krevje meir ressursar å få utnytta dette potensialet.
Faunaen ved varme kjelder og kalde gassoppkomme er veldig annleis den ein finn i andre havområde i verda, og få av dei er utbrett utanfor dei arktiske havområda. Ein konklusjon i prosjektet er at faunaen ved varme kjelder og kalde gassoppkomme er spesielt tilpassa dei særeigne livsmiljøa. Dette er årsaka til at det er så mange nye arter for vitskapen i materialet. Døme på dette er nye artar børstemakk i familiane Ampharetidae og Dorvilleidae. Nokre artsgrupper ser også ut til å ha hatt regional artsdanning, for eksempel sniglar i familien Rissoidae.
I tillegg til dei spesialiserte artane finns det i desse habitata meir vanlege artar som oppheld seg i grensesonene der miljøforholda ikkje er for krevjande.
Resultat frå prosjektet viser at varme kjelder og kalde gassoppkomme har ganske mange artar til felles, noko som kan skyldast at desse økosystema finnes nær kvarandre, på same djupne. Det finns òg nokre mellomformer av naturtypane, og dette kan også bidra til høgare overlapp av artar.
Exitomelita sigynae (Amphipoda; Melitidae) fra Lokeslottet.
Ampharetider fra Lokeslottet. A – Pavelius smileyi, B – Paramytha schanderi.
Hydrothermal skorstein ved Perle og Bruse kildefelt (ca 560 m dyp).
Gallionella Garden, et område med diffus utstrømming nær Trollveggen kildefelt (ca 600 m dyp) med store sjøliljer (Crinoidea) og mange små slangestjerner (Ophiuroidea).
Flatsnuteålebrosme (Lycenchelys platyrhina) ved Ægirs Kilde (ca 2300 m dyp).
Tett forekomst av anemoner og bakteriematter ved Syv Søstre kildefelt (ca 150 m dyp).
Bergvegg over Trollveggen kildefelt (ca 550 m dyp) med bland annet en stor havedderkopp.
Bergvegg over Trollveggen kildefelt (ca 550 m dyp) med medusahoder (Gorgonocephalus sp.).
Tett forekomst av sjeggbæreren Sclerolinum contortum ved Ægirs Kilde (ca 2300 m dyp).