Gyllenbrun slørsopp
Cortinarius elegantior
Gyllenbrun slørsopp regnes som en kalkbarskogsart, men har faktisk flertallet av sine forekomster utenfor kalkbarskogen. Arten karakteriseres av (oliven-)okerbrun til mørkt rødbrun hatt, og lyst voksgule skiver.
Kjennetegn
Gyllenbrun slørsopp er en kraftig, storvokst art (hatten blir opp til 12 cm bred). Som ung er hatten okerbrun til olivenoker, seinere blir den mer gyllent rødbrun. Skivene er som unge lyst voksgule, snart mer okerbrune.
Stilken er hvitaktig til svakt messingfarget, med en markert, kantet knoll nederst. Kjøttet er hvitt til gulhvitt, iblant svakt safrangult til lakserosa i basis av knollen. Når en dråpe med kalilut (10–40 % KOH; kaliumhydroksid) tilføres kjøttet nederst i knollen, reagerer kjøttet med en vinrød reaksjon, mens resten av fruktlegemet reagerer negativt med KOH.
Habitat og utbredelse
Denne arten danner mykorrhiza oftest med gran, og dernest med hassel, lind og iblant med lavlandsbjørk. Den opptrer mest i rik lågurtgranskog, en del i kalkgranskog (ofte sammen med kanarigul slørsopp Cortinarius meinhardii), og iblant også i kalklindeskog (gjerne der det forekommer gran), samt i rike hasselskoger. I hagemark og på kalkmark i parker kan arten opptre under lavlandsbjørk.
Gyllenbrun slørsopp har en ganske sørlig kystutbredelse, og forekommer mest i boreonemoral og sørboreal sone. På Østlandet opptrer den bare i lavlandet inn til Mjøsa, og langs kysten mest til Møre, muligens med et par utpost-lokaliteter i Sør-Trøndelag.
Forvekslingsarter
Gyllenbrun slørsopp kan lett forveksles med svovelslørsopp Cortinarius sulfurinus, men sistnevnte har en tydeligere grønngul til svovelgul tone på hatten som ung, skivene er sterkere grønngule, og arten har tydelige grønngule velum-(slør-)rester på knollkanten. Disse forskjellene viskes imidlertid ut med alder, og da er den eneste sikre skille-karakteren reaksjonen med kalilut.
Når KOH tilføres kjøttet nederst i knollen på gyllenbrun slørsopp, blir det en vinrød reaksjon, mens svovelslørsopp reagerer negativt. Motsatt gir en dråpe KOH på det hvite mycelet på undersiden av knollen ingen reaksjon hos gyllenbrun slørsopp, mens mycelet på svovelslørsopp reagerer med en intens rosarød farge. Svovelslørsopp har også en videre mellom- og nordboreal utbredelse innover på Østlandet, og i Trøndelag nord til Nordland, noe gyllenbrun slørsopp ikke har.