Steingullhette
Ulota hutchinsiae
Steingullhette er en av få arter i slekta som i all hovedsak vokser på stein og berg. Den kjennes igjen på at bladene er mer eller mindre rake i tørr tilstand og at celleveggene er påfallende tykke. Den er nokså vanlig i kyststrøk nord til Lofoten.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Steingullhette vokser i opptil 2 cm høye tuer. Bladene er avlangt og smalt triangulære og nerven slutter i eller nedenfor bladspissen. I tørr tilstand er bladene rake eller nesten rake, noe som skiller arten fra de fleste andre artene i slekta. Sporofytter forekommer vanlig og kapselen har åtte tydelige langsgående furer. Peristomet består av 16 tenner som sitter sammen to og to.
Økologi
Steingullhette vokser på stein og berg, både i lauvskog, men også i mer åpent lende. Den vokser som oftest på nokså fattige bergarter, men ofte der disse anrikes av næringssalter fra kronedrypp, støv eller sjøsprøyt.
Utbredelse
Arten finnes vanlig i et bredt belte langs kysten nord til Lofoten, med noen spredte innlandsfunn på Østlandet.