Steingullhette
Ulota hutchinsiae
Steingullhette er en av få arter i slekta som i all hovedsak vokser på stein og berg. Den kjennes igjen på at bladene er mer eller mindre rake i tørr tilstand og at celleveggene er påfallende tykke. Den er nokså vanlig i kyststrøk nord til Lofoten.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Steingullhette vokser i opptil 2 cm høye tuer. Bladene er avlangt og smalt triangulære og nerven slutter i eller nedenfor bladspissen. I tørr tilstand er bladene rake eller nesten rake, noe som skiller arten fra de fleste andre artene i slekta. Sporofytter forekommer vanlig og kapselen har åtte tydelige langsgående furer. Peristomet består av 16 tenner som sitter sammen to og to.
Økologi
Steingullhette vokser på stein og berg, både i lauvskog, men også i mer åpent lende. Den vokser som oftest på nokså fattige bergarter, men ofte der disse anrikes av næringssalter fra kronedrypp, støv eller sjøsprøyt.
Utbredelse
Arten finnes vanlig i et bredt belte langs kysten nord til Lofoten, med noen spredte innlandsfunn på Østlandet.
Forvekslingsarter
Steingullhette kan forveksles med fjellgullhette som også vokser på stein og berg, men skiller seg fra denne på stive rake blad i tørr tilstand.
