Silkelundmose
Brachythecium geheebii
Silkelundmose er en glinsende og nokså iøynefallende art der den vokser på blokker og berg i rike lavlandsskoger i Sør-Norge. I tørr tilstand kan den ved første øyekast ligne en grønn skyggeform av krypsilkemose Homalothecium sericeum, og forvekslingsfaren er større mot denne arten enn mot andre lundmoser.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Silkelundmose vokser i skinnende grønne matter. Skuddene er 1–4 cm lange med uregelmessig fjærliknende forgreining. Stengelbladene er skrått utstående som fuktige, mer tiltrykt som tørre, litt skålformet, rette eller svakt bøyde. Bladene er smalt triangulært eggrunde og smalner fra noe ovenfor basis av bladet gradvis av mot en smal spiss. Bladene har svært tydelige og kraftige lengdefolder, noe man kan se i felt med en god håndlupe. Bladnerven er lang og enkel og når vanligvis 75–85 % opp i bladet. Hos greinbladene slutter nerven ofte i en tagg på bladets bakside. Bladkanten på stengelbladene er for det meste fintannet eller uten tenner. Bladkanten på greinbladene er tydelig tannet. Cellene er 6–10 x 35–60 µm. Hjørnecellegruppene er tydelige og løper ikke opp langs bladkanten. De består av kvadratiske til rektangulære celler. Kapselskaftet har knudrete overflate.
Økologi
Arten vokser på intermediære til rike berg og knauser i rike løv- og blandingsskoger. Den kan også vokse på blokker og små steiner i skogbunnen.
Utbredelse
Arten har en sydlig lavlandsutbredelse i Norge og er stort sett funnet på sør på Østlandet, samt i indre kontinentale fjordstrøk på Vestlandet.
Forvekslingsarter
Silkelundmose kan i tørr tilstand ligne en grønn skyggeform av krypsilkemose Homalothecium sericeum, og forvekslingsfaren er større mot denne arten enn mot andre lundmoser.