Ordliste

Følgestoff til barbatinsyre.

Segment av det ytre laget av et lavtallus. Oppdelt i motsetning til sammenhengende. Typisk nederst på greinene hos f.eks. svartfotreinlav.

Lavsyre i stoffgruppen depsider. Finnes i barken hos svært mange lav. Kjent som antibakterielt og antiviralt stoff, og antioksidant. Stoffet reagerer K+ bleikgult, men reaksjonen er ikke alltid like lett å tolke.

Lavsyre i stoffgruppen depsider. Stoffet reagerer PD+ gult, K+ gult og fluorescerer svakt under UV-lys.

Lavsyre i stoffgruppen depsider. Stoffet har ingen fargereaksjoner, men fluorescerer svakt under UV-lys.

Ytre beskyttende lag i et lavtallus. Ofte innleiret med pigmenter eller andre stoffer som beskytter algene som ligger innenfor.

Små spredningsenheter på et lavtallus. Har alltid et ytre barklag.

Horisontaltallus hos begerlavene. Ofte kalt primærtallus. Har en tydelig overside og en underside. Sitter som regel mange sammen. Hos noen er de dominerende, mens de hos andre kan mangle.

Mer eller mindre trompet-forma ende av podetiet hos en del begerlaver.

Rødt pigment i fruktlegemene hos en del begerlaver, rødbegergruppen.

Pluss betyr at påføring av en liten dråpe klorin (C) på tallus gir en tydelig fargeendring, minus betyr ingen fargereaksjon.

Følgestoff til norstictinsyre.

Følgestoff til porfyrilsyre.

Følgestoff til psoromsyre.

Lavsyre i stoffgruppen terpenoider og finnes hos blåpigglav. Danner blåaktige nålforma krystaller på herbariemateriale etter en tid.

Lavsyre i stoffgruppen dibenzofuraner. Stoffet gir ingen fargereaksjoner og ingen fluorescens med UV-lys. Kan bare påvises ved hjelp av tynnsjiktkromatografi (TLC).

Gruppe av kjemiske substanser i lav som ikke lar seg påvise ved hjelp av fargereagenser eller UV-lys. Kan bare påvises ved hjelp av tynnsjiktkromatografi (TLC).

Med soredier som er spesielt små.

Organ for produksjon av sporer gjennom en kjønnet prosess. Kan være røde, brune eller bleikt kjøttfarga (som kyllingkjøtt).

Lavsyre i stoffgruppen depsidoner. Stoffet reagerer PD+ oransjerødt og har ingen fluorescens med UV-lys. Forkortes gjerne fpc og finnes hos mange arter av begerlav.

Forgreininga er stort sett todelt.

Lavsyre i stoffgruppen depsidoner. Stoffet har ingen fargereaksjoner, men fluorescerer tydelig under UV-lys

Enden av en grein hos buskforma eller stav- og sylforma begerlaver.

Vinkel mellom greiner i et forgreiningspunkt. Den kan være åpen inn til hulrommet eller lukket.

Små spredningsenheter. Vegetativ formering av laven.

Hele tallus er dekket av soredier.

Innsiden av de hule greinene hos noen begerlaver, f.eks. hos reinlavene.

Følgestoff til usninsyre.

Pluss betyr at påføring av en liten dråpe kalilut (K) på tallus gir en tydelig fargeendring, minus betyr ingen fargereaksjon.

Pluss betyr at påføring av en liten dråpe kalilut (K) etterfulgt av en dråpe klorin (C) på tallus gir en tydelig fargeendring, minus betyr ingen fargereaksjon.

Varianter av samme lavart med forskjellig type lavsyrer.

Basalskjell som er små og svært forgreinet og knudrete.

Greinvinklene mangler åpning inn til innersylinderen.

Følgestoff til rangiformsyre.

Lavsyre i stoffgruppen depsidoner. Stoffet reagerer K+ rødt og PD+ oransje. I mikroskop observeres karakteristiske rustnåler ved tilsetting av K på preparatet.

Pluss betyr at påføring av en liten dråpe parafenylendiamin (PD) løst i etanol på tallus gir en tydelig fargeendring, minus betyr ingen fargereaksjon.

Lavsyre i stoffgruppen depsider. Stoffet har ingen fargereaksjoner, men fluorescerer tydelig under UV-lys

Den vertikale delen av tallus hos begerlav. Sylformet, begerformet, buskformet mm.

Lavsyre i stoffgruppen dibenzofuraner. Stoffet gir ingen fargereaksjoner og ingen fluorescens med UV-lys. Kan bare påvises ved hjelp av tynnsjiktkromatografi (TLC).

Lavsyre i stoffgruppen depsidoner. Stoffet reagerer PD+ svovelgult og gir ingen fluorescens med UV-lys.

Organ for produksjon av en type vegetative sporer kalt konidier hos lav. Det er soppkomponenten som sprer seg og konidiene må få kontakt med riktig grønnalge for å kunne danne et nytt lavtallus. Pyknidier er hos begerlav plassert på begerkanten, i greinspisser eller på basalskjell.

Lavsyre i stoffgruppen fettsyrer. Stoffet gir ingen fargereaksjoner og ingen fluorescens med UV-lys. Kan bare påvises ved hjelp av tynnsjiktkromatografi (TLC).

Rødt pigment i stoffgruppen naftaquinoner i fruktlegemene hos en del begerlaver, rødbegergruppen.

Små kornaktige spredningsenheter som ikke har bark.

Mer eller mindre dekket av soredier.

Lavsyre i stoffgruppen depsider. Stoffet har ingen fargereaksjoner, men fluorescerer kraftig under UV-lys.

Lavsyre i stoffgruppen dibenzofuraner og finnes hos polsterlav. Gir en kraftig irrgrønn farge med klorin (C).

Selve lavkroppen. Den vegetative delen av laven. Består av en sopp som lever sammen med en mikroskopisk grønnalge.

En gruppe av kjemiske stoffer i lav som ikke kan påvises gjennom fargereagenser eller UV-lys.

Lavsyre i stoffgruppen depsider. Stoffet reagerer PD+ oransje og K+ kraftig gult. Det gir ingen fluorescens med UV-lys.

Forkortelse for tynnsjiktkromatografi.

Metode for nøyaktig påvisning av lavsyrer.

Lavsyre i stoffgruppen dibenzofuraner. Svakt gult pigment som er kjent for sin antibiotiske virkning.

Pluss betyr at tallus fluorescerer under UV-lys, minus betyr ingen fluorescens.

Lavsyre i stoffgruppen terpenoider. Danner nålforma krystaller på materiale som har ligget lenge i herbariet. Stoffet har ingen fargereaksjoner og ingen fluorescens under UV-lys. Kan bare påvises ved hjelp av tynnsjiktkromatografi (TLC).

Greinvinklene er forsynt med en åpning (hull) inn til innersylinderen.