Særbuflatmose
Radula lindenbergiana
Særbuflatmose vokser i lysegrønne rosetter på berg eller trestammer. Den er meget lik den sambu krinsflatmosen og kjønnsforholdene er den beste skillekarakteren.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Hann stengel med blad, vi ser anteridiene som små baller beskyttet i den lille ventrale fliken.
Stengelblad, med en stor dorsal flik og en mindre ventral flik.
Plantene er 1–5 cm lange, gulgrønne og vokser tett mot substratet. Bladene er foldet med to fliker. Både den store (dorsale) og den lille (ventrale) fliken er helrandet uten tenner. Bladcellene har 1 (2–3) store oljelegemer. Bukblad mangler.
Arten er særbu. Anteridier dannes i bladfoldene på forholdsvis lange sidegreiner. Arkegonier og periant sitter i toppen på skuddet eller i spissen av greiner. Grokorn dannes som flercellede skiver i kanten av bladene og er vanlig. Sporofytter er vanlig, og sporene er 25–30 µm.
Økologi
Særbuflatmose vokser nedliggende i tett kontakt med underlaget. Den vokser på berg eller sjeldnere på trestammer slik som krinsflatmose, men helst på berg på noe fuktigere steder som gjerne jevnlig overrisles med vann.
Utbredelse
Særbuflatmose er vanlig forekommende i store deler av landet nord til Nordland, men utbredelsen er ufullstendig kjent på grunn av sammenblanding med krinsflatmose. Den er ikke kjent fra Svalbard.
Forvekslingsarter
Særbuflatmose kan forveksles med krinsflatmose, men skiller seg fra denne ved at krinsflatmose er sambu.
