Krinsflatmose
Radula complanata
Krinsflatmose Radula complanata danner gjerne rosetter på barken av løvtrær.
Krinsflatmose vokser i lysegrønne rosetter på berg eller trestammer. Den er meget lik særbuflatmose og kjønnsforholdene er den beste skillekarakteren.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Stengel med blad, til venstre ser vi et skudd med periant og til høyre sidegrein med anteridier.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Stengelblad med og uten grokorn.
Kjennetegn
Krinsflatemose er ofte fertil, her ser vi perianter med sporofytter der sporehusene har åpnet seg.
Plantene er 1–5 cm lange, gulgrønne, og vokser tett mot substratet. Bladene er foldet med to fliker. Både den store (dorsale) og den lille (ventrale) fliken er helrandet uten tenner. Bladcellene har 1 (2–3) store oljelegemer. Bukblad mangler.
Arten er sambu. Anteridier dannes i bladfoldene på korte sidegreiner. Arkegonier og periant sitter i toppen på skuddet eller i spissen av greiner. Grokorn dannes som flercellede skiver i kanten av bladene og er vanlig. Sporofytter er vanlig, og sporene er 25–30 µm.
Økologi
Cellestruktur i stengelblad.
Grokorn.
Krinsflatmose vokser nedliggende i tett kontakt med underlaget. Arten vokser på berg eller trestammer.
Utbredelse
Krinsflatmose er vanlig forekommende i store deler av landet, men er ikke kjent fra Svalbard.
Forvekslingsarter
Krinsflatmose kan forveksles med særbuflatmose, men skiller seg fra denne ved at krinsflatmose er sambu.
