Kystflatmose
Radula aquilegia
Kystflatmose Radula aquilegia kan danne hengende tuer i dryppsoner.
Kystflatmose vokser i brunlige rosetter på berg og steinblokker på Vestlandet. Fargen og mangel på grokorn skiller den fra våre to andre arter i slekta.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Stengel med blad, der vi ser den store dorsale fliken og den lille ventrale fliken.
Stengelblad.
Cellestruktur i stengelblad.
Plantene er 2–5 cm lange, grønne, rødbrune eller gulbrune. De vokser tett mot substratet. Bladene er foldet med to fliker, både den store (dorsale) og den lille (ventrale) fliken er helrandet uten tenner. Bladcellene har 1 (–2) store oljelegemer. Bukblad mangler.
Arten er sambu. Anteridier dannes i bladfoldene på korte sidegreiner, mens arkegonier og periant sitter i toppen på skuddet eller i spissen av greiner. Grokorn er ikke kjent. Sporofytter er ikke kjent fra Norge, men sporene skal være 45–54 µm.
Økologi
Kystflatmose vokser nedliggende i tett kontakt med underlaget. Arten vokser på berg eller steinblokker.
Utbredelse
Kystflatmose er en forholdsvis uvanlig art som er begrenset til vestkysten fra Rogaland til Møre og Romsdal.
Forvekslingsarter
Kystflatmose skiller seg fra de to andre flatmosene på sin rødbrune til gulbrune sekundærfarge. De to andre artene er rent grønne.
Kystflatmose Radula aquilegia vokser vanligvis på berg i nedbørrike områder.