Lurvteppemose
Porella cordaeana
Lurvteppemose vokser helst på steinblokker og berg i løvskog. Den kjennes på at den lille ventrale bladfliken er smalere enn halvparten av bredden på bukbladene og på at den har én eller flere tenner i nedre del.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Stengel med blad, hvor vi ser den store (dorsale) fliken og den lille (ventrale) fliken.
Kjennetegn
Cellestruktur i stengelblad.
Plantene er 3–8 cm lange, olivengrønne til gulgrønne. Bladene har to fliker. Den store (dorsale) fliken har tenner eller er helrandet, den lille (ventrale) fliken er helrandet eller med uregelmessige tenner. Bukbladene er tydelig nedløpende langs stammen. Den lille ventrale bladfliken er smalere enn halvparten av bredden på bukbladene og med én eller flere tenner i nedre del. Bladceller har 20–40 oljelegemer.
Arten er særbu, formerer seg kjønnet og forekommer regelmessig med perianter, men sporofytter er relativt sjeldne. Anteridier og arkegonier dannes på korte sidegreiner. Grokorn er ikke kjent. Sporene er 30–50 µm.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Stengelblad, den store dorsale fliken.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Stengelblad, den lille ventrale fliken.
Økologi
Bukblad.
Lurvteppemose vokser i matter eller tuer, hovedsakelig på berg, men kan også opptre på basis av trestammer. Den forekommer fra lavlandet og opp i nordboreal og lavalpin vegetasjonssone.
Utbredelse
Lurvteppemose er vanlig forekommende i store deler av landet nord til Finnmark.
Forvekslingsarter
Lurvteppemose kan først fremst forveksles med almeteppemose, da begge disse artene har blad hvor den lille ventrale fliken er betydelig mindre enn bukbladene. Hos lurvteppemose er den lille ventrale bladfliken smalere enn halvparten av bredden på bukbladene og den har én eller flere tenner i nedre del. Mens hos almeteppemose er den lille ventrale bladfliken omtrent halvparten så bred som bukbladene, og den mangler eller har kun én tann i nedre del.
