Taigasædgås Anser fabalis (Latham, 1787)

Taigasædgås er en gråbrun gås som av størrelse er litt mindre enn grågås. Den har et brunt helhetsinntrykk, mørk hals og oransje bein og nebb med svarte tegninger. Bortsett fra at hannene er litt større enn hunnene, er kjønnene like. Ungfuglene er den første høsten gjennomgående gråere enn voksenfuglene og har et mer utydelig mønster på oversiden og er mer spettet på undersiden. En voksen taigasædgås veier 2,2–4 kg.

Taigasædgåsa er en utpreget innlandsfugl som hekker i tett barskog og bjørkeskog med innslag av vann, enten som myr, elver eller små vatn. Reiret ligger vanligvis nært vann, gjerne på en gresskledd holme i elv eller i utkanten av ei skogsmyr, men det kan også ligge opp til en kilometer fra myr eller vassdrag. I hekkeområdene lever den av planter den kan finne på myrer eller i eller nært vatn. Den kan også spise mye krekling og blåbær.

Taigasædgåsa er en meget sky fugl og vanskelig å oppdage i hekketida, selv i områder der det kan hekke flere par, og hekkebestanden kan derfor være større enn det som er kjent i dag. Den hekker vanligvis i spredte par, men kan noen ganger danne små, løse kolonier. Den letteste måten å oppdage arten på, er å se etter sportegn som avføring og mytefjær i beiteområdene.

Arten ankommer sannsynligvis hekkeplassene fra siste halvdel av april til midten av mai. Hunnen legger vanligvis 4–6 egg som ruges i 25–29 dager. Ungene forlater reiret kort tid etter klekking og er flygedyktige etter ca. 56 dager.

Taigasædgjess som hekker i Nord-Trøndelag, trekker til Jylland i Danmark hvor de overvintrer. Arten blir regelmessig sett i Norge vår og høst, og et lite og varierende antall kan også overvintre her i landet, først og fremst på Jæren.

Taigasædgåsa hekker i taiga- og skogkledte tundraområder fra Fennoskandia gjennom Nord-Russland til Stillehavet.

Arten hekker svært fåtallig på grensa mellom Trøndelag og Nordland, samt østlige deler av Troms og Finnmark. Det er i tillegg mulig at noen få par kan hekke i Hedmark.