Knoppsvane
Cygnus olor
Knoppsvane er en av de største fuglene i Norge og er lett kjennelig på sin store hvite kropp og røde nebb med en «knøl» ved basis. De svømmer med en bakoverbøyd hals, i motsetning til sangsvane som har en rett hals.
Knoppsvane hekker først og fremst i Sør-Norge, men har i den senere tid spredt seg nordover langs kysten til Trøndelag. Den er, sammen med sangsvane, en av de største fuglene som hekker i Norge og er lett kjennelig på sin store hvite kropp og røde nebb med en «knøl» ved basis.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Voksne knoppsvaner kjennetegnes ved den hvite fjærdrakten og et rødlig nebb med en svart «knøl» ved basis. Hannenes «knøl» er større enn hunnenes, ellers er kjønnene like. Spesielt i hekketiden svømmer hannene med vingene hevet opp fra kroppen som derved får et brusende utseende. Ungfuglene er grå med et svart nebb, og både unge og voksne fugler har svarte bein. Ungfuglene skifter til voksendrakt når de er ca. 1,5 år gamle. Knoppsvanene veier 8–12 kg.
Biologi
Knoppsvane hekker i grunne innsjøer med mye vegetasjon, men kan også hekke i brakkvannsområder og i bukter og viker på øyer langs kysten.
Paret er monogamt og holder sammen hele livet. De starter gjerne reirbygging allerede i mars og hunnen legger vanligvis 2–8 egg som klekkes etter ca. 36 dager. Ungene forlater reiret straks etter klekkingen. Fram til de blir flygedyktige etter 120–150 døgn passes de på av foreldrene, men finner maten selv. Ungene holder seg sammen med foreldrene gjennom hele den første vinteren.
Knoppsvane lever av vannplanter og smådyr som plukkes fra bunnen på grunt vann, men kan også spise gress, korn og andre planter langs bredden av sjøer og fjorder.
Knoppsvane trekker som regel ut mot kysten om vinteren. En del av hekkebestanden i Norge kan trekke til Danmark og Sør-Sverige om vinteren.
Knoppsvanepar med unger. Hannen (nærmest) har en mye større «knøl» ved nebb-basis enn hunnen (bakerst).
Utbredelse
Arten hekker fra Vest-Europa og østover til Kina, og det spekuleres i om den vesteuropeiske bestanden kan stamme fra individer som ble satt ut på 1600- og 1700-tallet. I Norge hekker den hovedsakelig i Sør-Norge, men er i de senere år også funnet hekkende nord til Trøndelag.
Forvekslingsarter
Knoppsvane skilles fra sangsvane på den svarte kulen ved nebbroten, at halsen ofte holdes i en S-form, og at vingene ofte er løftet litt opp fra kroppen.
Kilder
Cramp S og Simmons KEL (1977). Handbook of the birds of Europe the Middle East and North Africa. Volume I. Ostrich to ducks. Oxford University Press. 722s.
Shimmings P og Øien IJ (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. 268 s.