Nå kartlegges "havets sommerfugler" ved hjelp av grasrotforskning
En solfylt og varm uke i mai møttes en gruppe forskere og entusiastiske undervannsfotografer ved Drøbak biologiske stasjon for å samle inn nakensnegler fra utvalgte lokaliteter i Oslofjorden. Målet var å øke kunnskapen om de ulike artene av nakensnegler som finnes i Norge, med fokus på Sør-Norge. Vi var så heldig å få følge dem en dag de lette etter nye nakensnegler ved Færgestad i Hurum kommune.
Nakensneglene, med kallenavnet «havets sommerfugler», er et populært motiv for dykkere over hele verden. Likevel er kunnskapsnivået om hvor mange arter som finnes i Norge relativt lavt. Professor Manuel Malaquias (UiB) er leder for prosjektet «The sea slugs of southern Norway: diversity, barcoding, and invasive species», et prosjekt i regi av Artsprosjektet. Nå kartlegger prosjektet forekomsten av nakensneglarter langs kysten av Sør-Norge. I begynnelsen av mai var Malaquias sammen med Torkild Bakken (NTNU Vitenskapsmuseet), Cessa Rauch (UiB), undervannsfotograf Nils Aukan og Anders Schouw (SUB-BSI) i felt ved Drøbak biologiske stasjon.
Rundt 98 arter av nakensnegler er så langt registrert i Norge. I følge Malaquias er det imidlertid 180 arter på den skandinaviske sjekklisten «Scandinavian Marine Mollusca Check-list». Dette indikerer at vi i Norge mangler oppdatert kunnskap om denne artsgruppen og trenger flere undersøkelser, spesielt i Sør-Norge, hvor det er sannsynlig at vi deler mye av den samme faunaen med nærliggende områder i Danmark og Sverige.
Hva er nakensnegler?
Nakensnegler er en gruppe marine gastropoder som typisk mangler skjell, har redusert skjell eller også internt skjell. Tradisjonelt ble nakensneglene ansett som en av tre underklasser av Gastropoda, nemlig Opistobranchia. Da molekylær fylogenetikk kom på 90-tallet undergikk gruppen imidlertid store taksonomiske revideringer. Nå er nakensneglene plassert sammen med lungesneglene og andre små marine snegler med skjell i underklassen Heterobranchia.
- Nakensnegler finnes på grunt vann og ned til 30-40 meter, og lever i hovedsak nær matkildene sine som er svamper, nesledyr (sjøanemoner, koraller, hydroider), mosdyr og alger, forteller Malaquias.
De kan være ekstremt spesifikke med tanke på hva de spiser og mange arter ernærer seg kun av noen få arter.
- Man har lite kunnskap om nakensneglenes livshistorie, men de fleste artene har en livssyklus på ca. ett år, legger Malaquias til entusiastisk.
Nakensneglene dør etter at de har lagt egg og det tar rundt èn uke før larven klekker. Larvene flyter rundt i vannmassene i to til fire uker før de setter seg på bunnen og starter å vokse.
- Nakensneglene, som ikke har noe skjell til forsvar mot potensielle predatorer, må forsvare seg på andre måter. Noen arter er små og kryptiske, og kan lett kamuflere seg i miljøet de lever i. Mange har imidlertid prangende og attraktive farger, og disse har ofte avskrekkende kjemikalier som i noen tilfeller er svært syreholdige. Andre arter, spesielt de som ernærer seg av nesledyr, kan ta til seg giftige nesleceller som de inkorporerer i vevet sitt og bruker til selvforsvar. Og endelig - noen arter løsner deler av kroppen sin for å forvirre angripere. Den tapte kroppsdelen vil senere regenereres, sier Malaquias.
Grasrotforskning – en vinn-vinn situasjon
Nakensnegler har lenge vært et yndet mål for dykkere og undervannsfotografer på grunn av de fine fargene og mønstrene.
- Vi bestemte oss for å kontakte noen av dem som dykker og fotograferer regelmessig her i Norge, og invitere dem til å være med å samle inn materiale for prosjektet. Responsen har vært veldig positiv og vi har nå seks dyktige bidragsytere som hjelper oss å samle data. I tillegg, når vi organiserer feltarbeider som nå i Drøbak, inviterer vi dykkerentusiaster som bor i nærheten til å komme og jobbe sammen med oss. Disse samarbeidene fungerer utmerket og det er veldig givende å se hvor entusiastiske og ivrige de som bidrar er, og hvor mye kunnskap de har om marin biodiversitet, sier Malaquias.
Han mener at dette er en vinn-vinn situasjon.
- Vi får samlet inn materiale fra mange lokaliteter, og dykkerene får dra nytte av forskernes fagkompetanse i identifiseringen av arter de har funnet. Samlet sett er det moro for alle parter, avslutter han.
Interesserte dykkere som ønsker å bidra til prosjektet kan ta kontakt med Manuel Malaquias: manuel.malaquias@uib.no
