Hvordan påvirkes naturmangfoldet?

For størsteparten av artene er det forventet levetid i Norge (A-kriteriet) kombinert med artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) som bestemmer hvor stort invasjonspotensial arten har. 

Mange av de fremmede artene, totalt 374, er vurdert til å kunne opprettholde levedyktige bestander her i landet i ≥650 år (tilsvarer delkategori 4, A-kriteriet). 354 arter er forventet å ha en kort levetid, dvs. mindre enn 10 år (delkategori 1, A-kriteriet). 

170 arter har en ekspansjonshastighet som er større enn 500 m per år (delkategori 4, B-kriteriet), mens hele 572 har en ekspansjonshastighet som er mindre enn 50 m per år (delkategori 1, B-kriteriet). Størsteparten av disse artene har ingen kjent risiko i Norge.

Fremmede arter koloniserer mange ulike naturtyper, men estimatene viser at de i de fleste tilfeller dekker en liten andel av naturtypens areal. Bare 8 arter har et forekomstareal som utgjør, eller som kan komme til å utgjøre, ≥5 % av minst en naturtype i løpet av 50 år. Et eksempel er kanadagås Branta canadensis som koloniserer over 20 % av naturtypen strandeng.

Totalt er 154 arter vurdert til enten reelt eller potensielt å ha en negativ effekt på stedegne truete arter eller nøkkelarter (D-kriteriet). Svært høy risiko SE er angitt for totalt 48 arter. Disse artene kan dermed forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart.

Askeskuddbeger Hymenoscyphus fraxineus  er en av artene i denne gruppen, fordi den har en negativ effekt på ask Fraxinus excelsior. Ask har kategorien sårbar VU i Norsk rødliste for arter 2010.

Videre er 221 arter registrert å kunne ha en negativ effekt på øvrige stedegne arter i Norge (E-kritereiet).

| Artsdatabanken

• 
• Lisens
• CC BY 4.0
• Utgiver
• Artsdatabanken
• Last ned (108.2 KB)
• Rediger (Krever innlogging)

Antall vurderte arter i rødlistede naturtyper. Naturtyper der mindre enn fem fremmede arter er angitt er ikke inkludert i figuren.

Av de risikovurderte artene vil 96 potensielt kunne forårsake en tilstandsendring i en eller flere rødlista naturtyper i Norge (F-kriteriet). Størsteparten av disse er karplanter. 12 av disse er arter som påvirker ≥5% av arealet av naturtypen, f.eks. blåhegg Amelanchier spicata, rynkerose Rosa rugosa, japansk sjølyng Dasysiphonia japonica og platanlønn Acer pseudoplatanus. Sjølyng invaderer sukkertareskoger, mens rynkerose koloniserer sandynemark.

Den truede naturtypen som er hyppigst angitt i forbindelse med dette kriteriet er åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU. Over 70 arter er angitt å medføre, eller kunne medføre, tilstandsendring i denne naturtypen.

Også naturtyper som ikke er truede eller sjeldne i Norge, vil kunne endre tilstand som følge av påvirkning fra fremmede arter. Dette er oppgitt for 25 arter.  

Overføring av genetisk materiale forutsetter det vi kaller introgresjon. Hybridisering alene er ikke nok. Gener betraktes som overført til en stedegen art hvis det skjer en tilbakekrysning mellom hybrider og den stedegne populasjonen. Dette er kjent, eller vil trolig skje, for 68 av de vurderte fremmede artene.

Gyvel Cytisus scoparius finnes stedegen i Norge, men det finnes også fremmede varianter importert til hagesentre og senere forvillet. Den importerte varianten kan genetisk «forurense» hjemlige forekomster. Hybridbarlind Taxus xmedia utgjør svært høy risiko bl.a. fordi den trolig kan overføre gener til vår hjemlige barlind som er vurdert til sårbar i Norsk rødliste for arter. 

Blant de fremmede artene er 18 arter angitt å ha et potensial for å kunne overføre parasitter og/eller sykdoms­organismer til stedegne organismer.

Regnbueørret Oncorhynchus mykiss er et eksempel på en fremmed art som er risikovurdert til svært høy risiko, og som kan overføre parasitten Gyrodactylus salaris til den stedegne arten laks Salmo salar. Bulkemispel Cotoneaster bullatus er et annet eksempel. Denne hagebusken kan overføre den alvorlige plantesykdommen pærebrann til f.eks. villeple Malus sylvestris.