1. Fremmedartslista 2018

Fordjupningsstoff

Publisert Sist endret

Her finn du fordjupingsstoff om framande artar.

Risikovurdering av tre

Til saman 125 framande treslag har i 2018 blitt vurderte med omsyn til om dei utgjer, eller kan kome til å utgjere, ein økologisk risiko i norsk natur.

Kva er gale med hagebuskar med flotte blomster og frukter?

Både fuglar og menneske er begeistra for hagebuskar med flotte bær. Problemet oppstår når den framande hagebusken forvillar seg ut i naturen og påverkar heimlege artar negativt. Ikkje berre menneske, men også fuglar bidrar effektivt til spreiinga av framande hagebuskar.

Kultivarar til begjær og bry

Kultivarar er gjerne flotte å sjå på fordi dei er foredla fram med tanke på ønskte eigenskapar til dyrking. Vi har vanlegvis ikkje kunnskap om kva kultivarar som er forvilla. Risikovurderinga gjeld i slike tilfelle arten generelt, inkludert forvilla kultivarar. Mange kultivarar kan derfor utgjere ein annan risiko enn arten slik den er vurdert.
,

Planteparasittar – ein risiko i norsk natur

Et parasittangrep kan føre til plantedød og oppdages som regel for sent. Flere arter som gir plantesykdommer er nå risikovurdert, og resultatet er ikke lystig lesning.

Villsvinet er tilbake

I tidlegare tider sprang villsvinet rundt i lauvskogane langs norskekysten. Men rundt år 1000 døydde villsvinet ut i Noreg, truleg på grunn av jakt, endringar mennesket gjorde av leveområda og hybridisering med tamsvin. Villsvinet var borte – inntil det på 1990 talet igjen dukka opp i grensetraktene mot Sverige. No er arten vurdert til å utgjere høg økologisk risiko i norsk natur.

Fleire artar bankar på

Fleire framande artar kan stå klare til å rykkje inn i norsk natur. Desse blir omtalte som dørstokkartar. Det er viktig å samanstille kunnskapen om desse artane slik at vi veit kva økologisk risiko dei kan ha om dei etablerer seg i Noreg i framtida.

Planter på veg over hagegjerdet

Dei fleste framande artane vi har i Noreg er karplanter. Mange av desse har i fleire hundre år blitt dyrka i hagar og parkar, og vore til glede for både menneske og dyr. Utfordringa er når desse framande plantene er på veg over hagegjerdet og påverkar heimlege artar og naturtypar negativt.

Regionalt framande artar

Framande artar kjem ikkje nødvendigvis langvegs frå. I Artsdatabanken si nye risikovurdering blir også 12 stadeigne artar rekna som framande, men berre i visse delar av landet.

Framande artar med potensiell høg risiko

Det finst framande artar som kan komme til å utgjere ein høg økologisk risiko dersom det i framtida skjer endringar i for eksempel klimatiske eller økologiske forhold. Slike artar blir plasserte i ein eigen kategori, potensiell høg risiko PH.

Framande artar kan påverke naturen på Svalbard

Arktiske miljø som Svalbard er spesielt sårbare, og framande artar som får fotfeste der kan få svært negative konsekvensar for stadeigen natur. I 2018 er fleire framande artar risikovurderte for Svalbard. Majoriteten av desse er dørstokkartar.

Samla vurdering av sitkagran og lutzgran

I 2018 er sitkagran Picea sitchensis og lutzgran Picea ×lutzii vurderte samla. Datagrunnlaget er rett og slett for usikkert til at artane kan vurderast kvar for seg.

Insekt som lever innandørs – potensielle dørstokkartar?

Mange framande artar er allereie på plass i Noreg, og er klare til å ta steget ut i norsk natur. Dette kan vere artar som førebels har heimen sin innandørs.

Snøkrabbe – delikatesse med eksplosiv spreiing

Snøkrabbe er ein framand art i Barentshavet, og spreier seg hurtig vestover og nordover i fiskerivernsona rundt Svalbard. Den er vurdert til å utgjere svært høg risiko ved Svalbard, og potensielt høg risiko i sørlege delar av Barentshavet utanfor Finnmark og Troms. OBS: Nyere forskning viser at snøkrabbe likevel ikkje er ein framand art.

 

Komen til Noreg før eller etter 1800?

Retningslinjene for risikovurdering av framande artar set klare grenser for kva som artar som skal risikovurderast. Ei av dei er grensa bakover i tid.

Risikovurderer framande artar med norsk metode

Framande artar i Noreg blir vurderte etter ein standardisert kvantitativ metode på tvers av artsgrupper. Risikokategorien blir fastsett av invasjonspotensialet og den økologiske effekten til arten.

Utvikling av den norske metoden

Artsdatabanken har oppgåva med å vurdere økologisk risiko knytt til artar som ikkje er naturleg heimehøyrande i Noreg (framande artar), og føre oversikt over slike artar som er påviste i landet.