Lepidostomatidae

Familien omfatter i Europa tre slekter og ni arter. I Norge finnes slektene Crunoecia og Lepidostoma, hver med én art. Crunoecia irrorata ble påvist første gang i Norge ved Borrevann i Vestfold i 1974 (Andersen 1975). Den er siden funnet flere steder i kystnære områder i Sør-Norge nord til sørlige Trøndelag. Lepidostoma hirtum er utbredt over hele landet.

| Hallvard Elven

| Hallvard Elven | Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

• Lepidostoma hirtum (Fabricius, 1775)
• 
• Lisens
• CC BY 4.0
• Opphav
• Hallvard Elven
• Utgiver
• Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
• Last ned (293.2 KB)
• Rediger (Krever innlogging)

Hode hos hann av Lepidostoma hirtum

Hannens maxillepalpe er karakteristisk utvidet og skjellkledd. Hos den andre norske arten i familien, Crunoecia irrorata, består hannens maxillepalpe av ett enkelt ledd som er slankt og hårkledd.

Familien omfatter små vårfluer med framvingelengde 5–9 mm. Hannen og hunnen er like store. Vingene er ovale og ensfarget gråbrune. Hannen hos Lepidostoma hirtum har karakteristisk utbredt skjellkledning på begge vingepar samt på maxillepalpen og det første antenneleddet. Vingenes ribbemønster varierer mellom artene og mellom kjønnene. Hos hannen av Crunoecia finnes gaffel 1, 2 og 5 i framvingen, gaffel 1 i bakvingen. Hos hannen av Lepidostoma finnes gaffel 1 og 3 i framvingen, gaffel 1 i bakvingen. Hos hunnene finnes gaffel 1, 2, 3 og 5 i framvingen, gaffel 1, 2 og 5 i bakvingen. Diskcelle finnes i framvingen hos Crunoecia. Hodet mangler punktøyne. Antennens første ledd er kraftig og omtrent dobbelt så langt som hodet, med utstående rette hår/skjell. Dette trekket deles med familien Goeridae. Maxillepalpen har fem segmenter hos hunnen. Hannens maxillepalpe er bøyd oppover, og segmentene er mer eller mindre sammenvokst til ett (Crunoecia) eller tre (Lepidostoma) segmenter. Hos Lepidostoma er maxillepalpen kraftig utvidet. Skinneleggene har henholdsvis 2, 4 og 4 sporer.

Larven til Lepidostoma hirtum lever i rennende eller stillestående vann og kan også finnes i brakkvann. Larven til Crunoecia irrorata er knyttet til små bekker og sig, hvor den lever i vannhinnen på fuktige steiner eller i fuktig mose. Larvene bygger portable hus som er kvadratiske i tverrsnitt. Husene er vanligvis laget av rent plantemateriale, men kan også være iblandet noe sandkorn, eller i sjeldne tilfeller være konstruert av bare sand.