V9-C-2 intermediær semi-naturlig myr 1:5000
Omfatter åpen myr med klart preg av ekstensiv hevd, først og fremst slått. Dette er åpen jordvannsmyr med relativt jevn overflate uten eller med svake myrstrukturer og dominert av fastmatter. Artene er relativt jevnt fordelt og feltsjiktet er dominert av graminider. Myr som er i bruk mangler vedvekster, men busker og trær kommer inn fra kantene når bruken opphører. Bunnsjiktet er oftest velutviklet med overvekt av teppedannende moser.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Myr som tilføres mineraler fra jordvann med høyere pH enn i V9-C-1 og som gjennom lang tid har vært brukt til slått eller spredt beite. V9-C-2 forekommer først og fremst i tilknytning til intermediære kilder og mer diffuse grunnvannsframspring og sig fra omkringliggende fastmark, gjerne på bakkemyr og steder med tynn torv. Større artsmangfold og produksjon i feltsjiktet enn i V9-C-1, og et visst innslag av urter. Både arter fra kalkfattig myr og fra intermediær myr forekommer. Bruken av intermediære myrer til slått og beite var utbredt over store deler av landet, og V9-C-2 har dekket betydelige arealer i høyereliggende strøk. Mesteparten av disse arealene har nå mistet sitt semi-naturlige preg og må da typifiseres som V1. V9-C-2 skiller seg bare ubetydelig fra V1-C-3 med hensyn til artssammensetning. V9 med slåttepreg kjennetegnes ved en jevn markoverflate uten tuer og dominans av gras. V9 med beitepreg har opptråkket bunnsjikt med innslag av arter som fremmes av beiting (se diagnostiske arter for T32). Ved for sterkt beite tråkkes myra i stykker slik at den opphører som torvproduserende system. Historisk dokumentasjon gir støtte, og er ofte nødvendig, for sikker identifikasjon av opprinnelige slåttemyrer.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Forekommer i flatt terreng, i forsenkinger og i slake helninger. Fltfoto: Farge oftest gulbrun eller mørk grønn, avhengig av når på året fotoet er tatt. Tekstur meget jevn, men gjengroing med kratt gir teksturvariasjon og ofte middelgrønn farge. Farge og tekstur varierer lite innen og mellom regioner. Kartleggingsenheten framstår som åpne områder med jevn struktur, og den kan være vanskelig å skille fra andre åpne områder, spesielt ved kysten og opp mot fjellet.
Utbredelse og regional fordeling
Forekommer i hele landet i BN-LA, O3-C1, men med tyngdepunkt i indre og midtre deler av landet.
