T32-C-19 sanddyne-eng med klart hevdpreg eller svakt preg av gjødsling 1:5000
Karakteriseres av enger med et ekstensivt hevdpreg eller enger med svakt preg av gjødsling, og forekommer i sanddyneområder på tørr mark. Dette er åpne enger dominert av lavvokste urter og gras, iblant med spredte busker, ofte med flekker av naken, erodert sand. Bunnsjiktet har varierende dekning med tørketolerante moser og lav. Gjengroingsstadier karakterisert av busker og lyng.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Artssammensetningen i sanddyne-eng med klart hevdpreg eller svakt preg av gjødsling inneholder hovedsakelig litt til temmelig kalkkrevende og tørketolerante urter og gras. De forekommer på veldrenert, sanddominert mark innerst i sanddyneområder langs kysten. De omfatter både ugjødslete og svakt gjødslede enger (indikert av arter som tåler nitrogengjødsling), og er vanligvis beitemark. God drenering reduserer effekten av gjødsling. Størsteparten av arealet som tilhørte denne kartleggingsenheten er gjødslet opp til Oppdyrket varig eng (T45) eller er i gjengroing etter opphør av beite for noen tiår tilbake. Sanddyne-enger framviser liten variasjon i kalkinnhold, stort sett begrenset til KA∙fg. Arter typisk for skog og hei, og for sterkt kalkrike enger mangler stort sett (et unntak er gulmaure). Enger i god hevd uten eller med svært lite gjødselspåvirkning kan ha innslag av beitemarksopp på høsten. Engene har fellestrekk med brune dyner (T21-C-3), og skilles fra T21 ved tydeligere innslag av semi-naturlige engarter og beitespor. De finnes i indre deler av sandyneområder, og er gjerne mer grasdominert en sanddynemark (T21). Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger, også rester etter gamle gjerder.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Forekommer i mer eller mindre flatt terreng i sanddyneområder, kjennetegnet ved relativt lys farge og jevn struktur. Vanskelig å skille fra sanddyner. Flyfoto: Farge oftest lys til middels grønn; grunnlendte, tørkeutsatte partier kan bli lyst brungrønne og friskere partier mørkere grønne. Tekstur ofte svært jevn; tekstur og farge varierer lite innen regioner, styres av eventuell tresjiktsdominans.
Utbredelse og regional fordeling
Flekkvis langs kysten på egnete steder; BN-NB og ASHTZ; O3-OC. Regionale utforminger i sør og nord.