T32-C-14 intermediær tørreng med klart hevdpreg eller svakt preg av gjødsling 1:5000
Karakteriseres av enger med et ekstensivt hevdpreg eller enger med svakt preg av gjødsling, og forekommer på frisk nokså kalkfattig (intermediær) og tørr mark. Engene er oftest åpne, eventuelt spredt tresatte (lauvenger og hagemark) og kan også finnes som kantsoner til innmark. Forekommer også på åkerholmer i mer intensivt drevet beitelandskap. Vegetasjonen består av middels høyt til lavvokst feltsjikt med tørketålende gras og urter. Stedvis finnes velutviklet bunnsjikt med tørketålende moser og lav. Gjengroingstadier er typisk karakterisert ved tuedannende gras (f.eks. sølvbunke), og etter hvert kommer einer og boreale treslag inn.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Artssammensetningen er en blanding av lite og noe mer kalkkrevende arter, samt noe mer nitrogentolerante stedegne arter i enger med svakt preg av gjødsling. Forekommer på tørkeutsatt, grunnlendt mark og på sand- og grusavsetninger. Har ofte vært benyttet som beitemark, sjeldnere slåttemark, i lang tid. Særlig slåtteeng er som regel rydda for stein. Litt kalkkrevende arter som f.eks. rødsvingel, engrapp, tiriltunge, hårsveve og firkantperikum skiller kartleggingsenheten fra T32-C-12, mens klart kalkkrevende arter mangler. Større dominans av enkeltarter (ofte gras) indikerer sterkere preg av gjødsling. Enger i god hevd uten eller med svært lite gjødselspåvirkning kan ha innslag av beitemarksopp på høsten. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
I konvekse og opplendte terrengposisjoner. Tre- og buskdekte enger er vanskelig å skille fra hei og skog. Flyfoto: Farge oftest lyst grønn, varierer med bruken. Fuktige og produktive partier mørkere grønne. Tråkkutsatte og spesielt tørre partier kan bli lyst brune. Einer trer tydelig fram med mørk grønnbrun farge. Tekstur ofte svært jevn, men tuer gir karakteristisk tekstur. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, styres av dominansforhold i eventuelt tresjikt.
Utbredelse og regional fordeling
Vanlig i hele landet (BN-LA; O3-OC).
