T21-C-3 brune dyner og dynehei 1:5000

Opptrer på stabiliserte dyner innenfor hvite og grå dyner, typisk innerst i de åpne delene av store sanddyneområder på relativt eksponerte steder langs kysten, unntaksvis i innlandet. Sandtilførselen er lav, og vegetasjonen i de urte- og gressdominerte, ofte svært artsrike brune dynene med engpreg og i de lyngdominerte dyneheiene domineres av arter uten spesielle tilpasninger til å tåle sandpåleiring. Kalkinnholdet avhenger av mengden skjellrester i sanda, graden av utvasking og hvor tykt humuslag som er bygd opp. Generelt øker humuslagets tykkelse og jordfuktigheten med økende avstand fra stranda. Innholdet av skjellrester i sanda er viktig for artssammensetningen. Moser og lav kan dominere, mens marehalm og strandrug mangler eller er sparsomt til stede. Ofte utnyttet til spredt utmarksbeite (tydelig beitepreget, HI∙a). Eroderte dyner kan forekomme som vinderoderte flekker i sanddynemarka. Dyneheiene domineres av lyng og lave busker, i sør ofte krypvier og røsslyng, i nord krekling og iblant reinrose. Kan forekomme i innlandet langs store elver.

Flyfoto: Mørk til grønn farge i flyfoto, ofte noe varierende tekstur. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

BN-NB og ASHTZ, O3-OC. Finnes flekkvis på egnete steder langs hele kysten. Regionale utforminger med karakteristisk artssammensetning i sørlige og nordlige deler av landet.