T17-C-2 grus- og sandskred 1:5000

Grus- og sandskred omfatter mark på ustabilt substrat, dominert av grus og/eller sand. Typen finnes i bratte skråninger med aktive massebevegelsesprosesser som fører til hyppig skredaktivitet, der stadig utglidning av løsmasser medfører småskala variasjon av naken sand eller grus og pionerpreget vegetasjon. Med skred menes at det er løsmassene selv som raser ut, til forskjell fra ras, der løsmassene raser over underlaget. Skred forekommer hyppigst langs elver og bekker som renner gjennom løsmasselag, f.eks. bresjøavsetninger. Elver som undergraver skråninger med sand og grus vil på grunn av sideerosjon fra vannet, holde skråningen bratt og sørge for at skredmarka stadig forstyrres av gjentatte mindre skred og derved holdes åpen. Skredintensiteten vil variere, men er sterkt nok til at artssammensetningen er vesentlig forskjellig fra tilsvarende stabil mark. Skred innebærer starten på en primærsuksesjon. Små, hyppige skred resulterer i at mineraljord blottlegges nok til at artssammensetningen får innslag av forstyrrelsestolerante pionermoser og karplanter. Typisk er også variasjon med naken sand eller grus på nylig skredpåvirket mark og mer vegetasjonsdekte områder der det er lenger tid siden siste skred. Over tid kan spredte busker etableres. Dersom skredaktiviteten opphører vil suksesjonen resultere i skog. Artssammensetningen er dårlig undersøkt, men naken sand og grus i veksling med pionervegetasjon preger kartleggingsenheten. Skilles også fra andre skredmarker etter substrat. Typisk er sandgråmose Racomitrium canescens og saltlavarter Stereocaulon spp. Et spesialtilfelle av grus- og sandskred er jordpyramider.

Forekommer i bratte skråninger. Grus- og sandskred skilles i flybilder fra omkringliggende vegetasjon etter farge og terrengform.

Utbredelse ukjent, trolig BN-NB, O3-C1.