T14-C-1 kalkfattig og intermediær rabbe
Artsfattig lavvokst feltsjikt med krypende lyngarter og tørketålende graminider. Busksjiktet mangler, mens bunnsjiktet er velutviklet ogdominert av lyse lav i matter som kan fragmenteres ved sterk vinderosjon. Moser kan finnes.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
På kalkfattige til middels kalkrike, vindeksponerte rabber som vanligvis mangler eller har et tynt og ustabilt snødekke om vinteren. Plantene har en lang vekstsesong, men er utsatt for vind og uttørking samt store temperaturvekslinger. På sterkt eksponerte rabber kan vegetasjonsdekket slites i stykker, slik at mineraljord blir liggende i dagen (deflasjonsrabbe). Kjennetegnes ved arter som er snøskyende, men ikke kalkkrevende. Finnes øverst i rabbe-snøleiegradienten, men trinnene langs gradienten kan fordele seg annerledes i ufullstendige terrengprofiler. I mellomalpin bioklimatisk sone får rabbene økt innslag av snøleiearter. Betydelig variasjon fra oseaniske til kontinentale strøk. De såkalte «vindlavene», først og fremst rabbeskjegg, gulskinn og gulskjerpe, dominerer vanligvis i bunnsjiket, men i oseaniske områder kan heigråmose inngå som vanlig eller mengdeart.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Rabber finnes på konvekse terrengformer – fjelltopper, koller, rygger og svakt konvekse skråninger der vinden får godt tak. Lysere i farge enn omgivelsene.
Utbredelse og regional fordeling
LA-MA, O2-C1. I hele fjellkjeden.
