T4-C-17 storbregneskog
Storbregneskog eråpne eller skyggefulle, frodige skoger med høy produksjon. Feltsjiktet inneholder store bregner og, i de tetteste utformingene, bunn som nesten helt er dekket av et tykt bregnestrølag. Tresjiktet gjerne dominert av gran i granas utbredelseområde, og med bjørkedominans på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjell-skogen. Tresjikt med eik eller bøk dekker svært små arealer. Innslag av gråor i yngre hogstklasser, ogi nord, er selje vanlig.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Finnes som storbregne-granskog i granas utbre-delseområde og som storbregnebjørke-skog på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjell-skogen. Storbregne-eike- eller bøkeskog dekker svært små arealer. Innslag av gråor i yngre hogstklasser, selje i N, er vanlig.
Økologisk karakteristikk
Permanent tilførsel av friskt, oksygenrikt sigevann; vannbevegelse parallell med markoverflata (kildevannspåvirkning). Store bregner dominerer, noen ganger nesten som reinbestander av skogburkne eller fjellburkne (mest i NB) eller smørtelg (O2–O3). Arter fra blåbærskog (T4-C-1) og svak lågurtskog (T4-C-2) inngår sammen med arter som begunstiges av eller krever kildevannspåvirkning. Forekommer på kalkfattig berggrunn, i kontinentale strøk mest som smale belter i søkk, langs bekkesig etc., i oseaniske områder noen ganger arealdekkende over større områder. Jorda er oftest et podsolprofil med en lett bregnestrøhumus.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
I forsenkninger og slake lier, særlig i skyggefulle nordhellinger, i mindre grad begrenset til tydelige forsenkninger i oseaniske områder. Farge varierer med dominerende treslag og tresjiktstetthet. Storbregnedominans gir smaragdgrønn eller oftest mørk grønn farge. Grandominans (mørkegrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Konsistent tekstur og farge.
Utbredelse og regional fordeling
BN–NB i hele landet; sterk arealmessig økning mot oseaniske strøk.
