T6-C-2 kalkrik bergknaus i bølgesprutsonen

Kalkrike strandberg omfatter berg og store steinblokker i supralitoral sone på kalkrike bergarter. Dette er nakne berg uten jorddekke og vegetasjonen domineres av salttolerante lav og moser. Karplanter mangler, men salttolerante karplanter kan finnes spredt i sprekker i berget. Typen forekommer hyppigst og med størst dekning på eksponerte berg på ytterkysten som utsettes for regelmessig bølgesprut, og i områder med stor tidevannsforskjell. I fjordstrøk kun som smale soner nær sjøen. Mot saltvannsystemer trekkes grensen ved øvre grense for rur og strandsnegl og ved nedre grense for laven marebek som ses som et svart belte. Oppover strekker strandbergene seg så langt som det er distinkt innslag av salttolerante eller saltpreferende arter. Forekomst av strandengfragmenter og strandengplanter (f.eks. strandstjerne og strandkjempe) i bergsprekker kan være en hjelp ved avgrensing. Slike fragmenter med strandengplanter tilhører strandeng, ikke strandberg (T6), og kartlegges etter vanlige kartleggingsregler. Skilles fra nakent berg (T1) ved forekomst av salttolerante arter. Åpen grunnlendt mark har tynt jorddekke og forekomst av arter som ikke tåler sterk saltpåvirkning, blant annet lyngarter som krekling og røsslyng. I bølgesprutsonen skilles kalkrike strandberg fra de kalkfattige bergene ved forekomst av klart kalkkrevende arter og bergartens kalkinnhold.

Finnes på knauser og svaberg langs eksponerte havstrender. Grensa mot sjø avhengig av tidspunkt for flybilder. Marebek-beltet ses ofte som en svart sone. Grensa mot annen åpen vegetasjon på landsiden vanskelig å avgjøre i flybilder.

BN-NB, O3-OC. Finnes langs hele kysten.