T4-C-12 lyng-kalklågurtskog

Omfatter den tørrere og mest kalkrike delen av det som tradisjonelt betegnes urterik kalkfuruskog, og innbefatter også utforminger der "kalkeffekten" skyldes tilførsler av sigevann kombinert med periodevis uttørking, og da gjerne som en mosaikk mellom en veldrenert og en fuktmarksutforming. Forekomst av sterke kalkindikatorer, bl.a. orkideer som mangler i lyng-lågurtskog, skiller mot denne. Mange sterkt kalkskogtilknyttede sopper kan forekomme i kartleggingsenheten. I BN kan varmekjære løvtrær og busker utgjøre en viktig del av tre- og busksjiktet. Jordsmonnet er oftest et tynt brunjordsprofil, som kan inneholde mye stein og grus, f.eks. kalkgrus og leirskifer.

Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig i konvekse lisider med gunstig eksposisjon. Farge i flyfoto varierer med dominerende treslag og tresjiktstetthet. Fargen er ofte brun til grønn-brun i åpne partier, lys grønn ved gras- eller urtedominans, mørkere grønn med busksjikt. Dominans av kalkgrus gir grånende til gråsvart farge. Tekstur ofte varierende. Tekstur og farge konsistent innen regioner.

BN–NB over hele landet, men overalt sjelden. Kjerneområder er kambrosiluren i Oslofeltet, Sunnhordland, Steinkjer-Snåsa og Salten.