L4-C-2 Litt kalkfattig til intermediær helofyttsump
Høyvokst, tett vegetasjon med helofytter (sumpplanter: urter og graminider tilpasset liv i vann med luftekanaler i rot, stengel og blad). Ofte renbestand med én art eller blandingsbestand med få arter.
- Innhold
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Økologisk karakteristikk
- Kartleggingsregler, karttekniske spesifikasjoner og målestokktilpasninger
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Terreng- og flyfotokarakteristikk
I overgang mellom åpent vann og fastmarksvegetasjon på elve- eller innsjøbredden. Oftest relativt jevn struktur. Kan være vanskelig å skille mot annen åpen fastmarksvegetasjon eller våtmarksvegetasjon.
Økologisk karakteristikk
Forekommer i og langs kanten av innsjøer og elver, i flomløp, kanaler og evjer i tilknytning til sakteflytende elver, fra elvekanten og ut til ca. 1(–2) m dyp. Forekommer på ulike sedimenttyper, ofte på relativt finkornet substrat (grus, sand, silt og leire) med relativt lavt innhold av organisk materiale, på litt kalkfattig og intermediær bunn. Skilles fra kalkfattige helofyttsumper ved forekomst av noe kalkkrevende arter og fra kalkrike helofyttsumper ved mangel av klart kalkkrevende arter. Skilles (i prinsippet) fra våtmarks- og fastmarkssystemer ved at bunnen er vanndekt mer enn 50 % av tiden og ved dominans av helofytter. Ble tidligere ofte benyttet til beite eller slått; i dag er dette sjelden.
Kartleggingsregler, karttekniske spesifikasjoner og målestokktilpasninger
Sammenhengende helofyttbelter skal samlet tilordes typen, som dermed også inkluderer de delene av helofyttbestander som strekker seg inn på det som etter definisjonen er fastmark (bunn/mark som er dekket av vann < 50% av tida).
Utbredelse og regional fordeling
BN-LA, O3-C1. Hele landet.
