T4-C-10 svak lyng-lågurtskog
Svak lyng-lågurtskog eroftest halvåpne skoger hvor røsslyng vanligvis spiller en svært viktig rolle. Bunnsjiktet er dominert av reinlaver i de mest kontinentale strøkene, mens andelen mose øker mot mer oseaniske strøk. Furu er dominerende treslag i mesteparten av landet. I boreonemoral sone, særlig på Sørlandet, kan eik være et viktig innslag. Oftest ren bjørkeskog opp mot fjellet. Små og saktevoksende granindivider kan finnes i denne kartleggingsenheten.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
I BN, særlig på Sørlandet, kan også eik være et viktig innslag. I NB er T4-C-10 oftest en fjellbjørkeskog. Små og saktevoksende granindivider kan finnes i denne kartleggingsenheten.
Økologisk karakteristikk
Artsfattig feltsjikt, typisk dominert av tørketolerante arter, i tillegg til røsslyng også bærlyng-arter. Furumose er viktigste moseart og dominerer ofte på veldrenert mark, mens furutorvmose er viktigste dominant på fuktmark. Heigråmose spiller stor rolle og er dominerende mengdeart i oseaniske strøk. Lys og grå reinlav er karakteristiske innslag i bunnsjiktet. Kartleggingsenheten er knyttet til relativt kalkfattig og tørkeutsatt grunn, men kalkinnholdet er høyere enn i lyngskog. Derfor kommer inn noen få, spredte, litt mer kalkkrevende arter. Jordsmonnet er et podsolprofil, men dette er ikke velutviklet på svært tynt jordsmonn.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig veldrenerte flater, rygger og toppområder. Kan dekke større sammenhengende områder på breelv- og elveavsetninger. Fargen varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men oftest med grønn-brun farge i glenner. Fargen gråner med høyere innslag av lyse lav eller heigråmose. Tekstur ofte varierende. Tekstur og farge ofte konsistent innen regioner.
Utbredelse og regional fordeling
BN–NB over hele landet og er en av de mest utbredte grunntypene i skog.
