Totalantall stående dødvedenheter

De 6 enkeltvariablene som inngår i 4DG–X–Y er:

4DG–M–0 Totalantall gadder med middels dimensjon

4DG–M–B Totalantall bartregadder med middels dimensjon

4DG–M–L Totalantall lauvtregadder med middels dimensjon

4DG–S–0 Totalantall gadder med stor dimensjon

4DG–S–B Totalantall bartregadder med stor dimensjon

4DG–S–L Totalantall lauvtregadder med stor dimensjon

bartrær – alle nakenfrøete vedplanter (gran, furu, einer, lerk og en rekke innførte treslag)

dødvedenhet – sammenhengende stykke av ved-livsmedier (med påsittende bark, eller uten bark dersom denne har løsnet fra veden), eller flere vedstykker som er oppstått fra ett sammenhengende stykke død ved (det vil si at alle deler av det som har vært ett tre, men som seinere er delt i flere stykker skal telles som en dødvedenhet), og som har en diameter i brysthøyde > 10 cm

lauvtrær – alle arter som tilfredsstiller definisjonen av tre, inkludert pil og vier (Salix spp.), som ikke er bartrær

middels dimensjon – diameter i brysthøyde (1,3 m over bakken) mellom 10 og 30 cm

stor dimensjon – diameter i brysthøyde (1,3 m over bakken) > 30 cm

stående dødvedenhet – dødvedenhet som består av stamme eller stammedel (i) som er festet til rota, (ii) som er minst 1,3 m høy (høystubbe), og (iii) som har en vinkel > 30° med horisontalplanet og (iv) der verken stamme eller greiner berører bakken.

– Et dødt tre telles som et stående dødvedobjekt når den gjenstående stubben er høyere enn 1,3 m

– Et dødt tre vil aldri gi opphav til mer enn ett stående dødvedobjekt.

– Pr. definisjon er et dødvedobjekts romlige plassering i senterpunktet for intakt stamme eller stammebasis.

Figuren ovenfor til høyre viser ei skisse av tre- og dødvedfordeling i et svensk skogbestand, hentet fra Hytteborn et al. (1987). Stammesentrum for ulike treslag er angitt med symboler. Svart prikk angir grantre; ring med rødt kryss angir høystubbe etter grantre. Den kartlagte flata er 20 × 20 m, dvs. 400 m². Det er 5 dødvedenheter innenfor flata, dvs. 5/0,4 = 12 dødvedenheter pr. da. Variabelen 4DG–0 får derfor verdien 5 i dette tilfellet (4DG–0∙5).