Mjuktjafs
Evernia divaricata
En hengende lav, opptil flere dm lang. Fargen er blekt grågrønn eller gulgrønn. Greinene er uregelmessig utvidet ved greinvinklene, mer eller mindre kantete og gropete, ofte med tverrgående sprekker. Vokser hovedsakelig på grantrær i gammel granskog på steder med forholdsvis høy luftfuktighet. Den er særlig knyttet til myr- og sumpskogsmark, men forekommer også i fastmarksskogsmark, gjerne med høy vannmetning eller lav uttørkingsfare. Bekkekløfter er et viktig levested for arten. Arten kan også i mer sjeldne tilfeller vokse på furu, bjørk og selje. Mjuktjafs forekommer på Østlandet og har kjerneområde i Buskerud og Oppland. Den er også kjent fra Akershus, Hedmark, Vestfold og Telemark, samt fra én forekomst i Nord-Trøndelag.
Soredier (pulveraktige spredningsenheter) mangler normalt, men kan forekomme. Mjuktjafs skilles fra lyse strylav Usnea-arter ved at den mangler en elastisk midtstreng av støttevev, selv om det kan forekomme en streng med tett sammenvevde hyfer i margen. Gryntjafs Evernia mesomorpha er kortere og har grove, isidielignende soredier.