Oldingmose
Coscinodon cribrosus
Oldingmose er som fertil nokså typisk med sine særegne store, furete hetter, røde lokk på sporehuset og sterkt perforerte peristomtenner. Arten har en noe oppstykket utbredelse, men finnes nokså vanlig på middels rik berggrunn i kontinentale deler av landet nord til Alta.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Oldingmose er varierende i størrelse, men opptrer ofte med opptil 2 cm høye skudd i tette tuer. Av og til kan den bli opptil 4 cm høy. Bladene likner de hos Grimmia knausmoser, men har tydelige lengdefolder, i hvert fall på godt utviklede blad. Sporehuset er ovalt og sitter på et kort skaft og kan i så måte minne litt om en blomstermose Schistidium. Den store, furete hetta og de sterkt perforerte peristomtennene skiller oldingmose fra begge de to overnevnte slektene. Det er også verdt å merke seg at oldingmose ofte vokser i svært hvitlodne tuer, noe som skyldes de lange fargeløse bladspissene.
Økologi
Oldingmose vokser på eksponerte, intermediære til kalkrike berg. Av og til kan arten vokse svært tørt og på nokså ustabilt substrat. Dette fører til at den ofte ikke har så mange følgearter blant mosene.
Utbredelse
Arten har en noe oppstykket utbredelse men finnes lokalt vanlig i indre og kontinentale strøk fra Mjøsområdet til Trøndelag, med utposter nord til Alta. Arten går høyt til fjells og er funnet opp til over 2000 meter i Jotunheimen.
Forvekslingsarter
Den kan i første rekke forveksles med skåreknausing G. alpestris og svaknausing G. reflexidens, men blad med tydelige lengdefolder og sporehusets store, furete hette og de sterkt perforerte peristomtennene er gode skillekaraterer.
