Høsting av tresjiktet

lauving – historisk høsting av ca. 5 år gamle kvister med lauv til fôr

navskog – tresatt mark, vanligvis dominert av styvingstrær av ett eller flere edellauvtreslag

skuddskog – tresatt mark med ungt lauvtreoppslag (fortrinnsvis av selje, gråor og hassel) som med jevne mellomrom ble brukt til lauving eller som emnevirke ved avhogging av unge, rette skudd ved basis

snelskog – lokalt vestnorsk navn på område med skuddskog fortrinnsvis av gråor som ble lauvet

styving – forming av styvingstrær (høstingstrær) ved kutting av greiner på stammen til lauving

Høsting av tresjiktet i form av lauving eller sanking av trevirke til andre formål [f.eks. hasselkvister til tønnebånd, bjørkekvister til å binde kjerv (samling av lauvkvister) og bark til garving] var utbredt over store deler av landet fram til begynnelsen av 1900-tallet. Mange steder fikk denne aktiviteten et oppsving under 2. verdenskrig. Særlig utbredt var lauving i et breit belte langs kysten fra Telemark til Sogn. På Vestlandet var lauving en del av ordinær jordbruksdrift fram til på 1960-tallet.

Større bestand av styvingstrær finnes gjerne i bratte lier, gjerne over rasmarker, der jordsmonnet er steinete og tynt og det ikke fantes mulighet for oppdyrking. Lauving ble ofte foretatt langt fra gårdene.

Med unntak for styvingstrær som er restaurert og som nå skjøttes musealt, er gjenværende styvingstrær nå oftest i en fase der de har utviklet ny hovedstamme og der tydelige spor etter styving kan ses i nedre del, bl.a. i form av tjukk stamme. Ved opphør av lauving utvikler stubbelauvet kratt seg ofte til en tett krattskog, i hvert fall i en overgangsfase.

Høsting av tresjiktet ble utført på et stort mangfold av måter, med ulike redskaper.

De fleste lauvtreslag ble lauvet.

Høstingsskog, som er ‘utvalgt naturtype’, brukes som samlebegrep for tresatt mark med rikelig forekomst av trær med spor etter høsting.

Stubbelauving ble foretatt på ungt lauvkratt der stammene ble kuttet av ved basis. Treslagene som oftest ble stubbelauvet er hassel, gråor og bjørk.

Typiske eksempler på styvingstrær i bruk til lauving er vist i Bilde #2 og etter opphør av bruk i Bilde #1. Bilde #3 viser tidligere stubbelauvet hassel som nå har utviklet seg til store hasselkratt.