Høsting av tresjiktet
Det som skal registreres er antall trær eller kratt med tydelige spor etter høsting av greiner.
- Innhold
- Plassering i Beskrivelsessystemet
- Variabler
- Måleskala - T4 (2-logaritmisk trinndelt skala)
- Definisjoner
- Utfyllende forklaring
- Eksempel
- Praktiske tips
Variabler
Definisjoner
Enkeltvariabel | Betegnelse | Definisjon av enkeltobjekt |
7JB–HT–SL | stubbelauving | avgrenset samling av stammer og/eller greiner som går ut fra en og samme basis, gjerne med stor diameter og med synlige spor etter tidligere høsting i form av rester etter avkuttete skudd |
7JB–HT–ST | styvingstre | større, ofte stort lauvtre som har blitt formet ved tilbakeskjæring av greiner for lauving med bestemte intervaller |
lauving – historisk høsting av ca. 5 år gamle kvister med lauv til fôr
navskog – tresatt mark, vanligvis dominert av styvingstrær av ett eller flere edellauvtreslag
skuddskog – tresatt mark med ungt lauvtreoppslag (fortrinnsvis av selje, gråor og hassel) som med jevne mellomrom ble brukt til lauving eller som emnevirke ved avhogging av unge, rette skudd ved basis
snelskog – lokalt vestnorsk navn på område med skuddskog fortrinnsvis av gråor som ble lauvet
styving – forming av styvingstrær (høstingstrær) ved kutting av greiner på stammen til lauving
Utfyllende forklaring
Høsting av tresjiktet i form av lauving eller sanking av trevirke til andre formål [f.eks. hasselkvister til tønnebånd, bjørkekvister til å binde kjerv (samling av lauvkvister) og bark til garving] var utbredt over store deler av landet fram til begynnelsen av 1900-tallet. Mange steder fikk denne aktiviteten et oppsving under 2. verdenskrig. Særlig utbredt var lauving i et breit belte langs kysten fra Telemark til Sogn. På Vestlandet var lauving en del av ordinær jordbruksdrift fram til på 1960-tallet.
Større bestand av styvingstrær finnes gjerne i bratte lier, gjerne over rasmarker, der jordsmonnet er steinete og tynt og det ikke fantes mulighet for oppdyrking. Lauving ble ofte foretatt langt fra gårdene.
Med unntak for styvingstrær som er restaurert og som nå skjøttes musealt, er gjenværende styvingstrær nå oftest i en fase der de har utviklet ny hovedstamme og der tydelige spor etter styving kan ses i nedre del, bl.a. i form av tjukk stamme. Ved opphør av lauving utvikler stubbelauvet kratt seg ofte til en tett krattskog, i hvert fall i en overgangsfase.
Høsting av tresjiktet ble utført på et stort mangfold av måter, med ulike redskaper.
De fleste lauvtreslag ble lauvet.
Høstingsskog, som er ‘utvalgt naturtype’, brukes som samlebegrep for tresatt mark med rikelig forekomst av trær med spor etter høsting.
Stubbelauving ble foretatt på ungt lauvkratt der stammene ble kuttet av ved basis. Treslagene som oftest ble stubbelauvet er hassel, gråor og bjørk.
Eksempel
Typiske eksempler på styvingstrær i bruk til lauving er vist i Bilde #2 og etter opphør av bruk i Bilde #1. Bilde #3 viser tidligere stubbelauvet hassel som nå har utviklet seg til store hasselkratt.