Grøfting: grøftingsintensitet og endringsgjeld

endringsgjeld – forventet framtidig endring i artssammensetning som følge av ubalanse mellom aktuell artssammensetning og rådende miljøforhold (inntreffer umiddelbart når miljøforholdene endres gjennom et inngrep; ‘innløses’ gjennom en gradvis suksesjon som ender i en dynamisk likevekt mellom artssammensetning og miljø

grøfting – alle fysiske tiltak for drenering av våtmarkssystemer; omfatter både synlige og skjulte grøftingsinngrep (også grøfter som er gravd ned i bakken)

Variabelen grøfting (7GR) omfatter effekten av tiltak for drenering av våtmarkssystemer, mens variabelen vassdragsregulering (7VR) er en parallell variabel til 7GR som adresserer effekten av vannstands- og vannføringsendringer.

Både 7GR og 7VR skal, i utgangspunktet, angis samlet for hver enkelt hydrologisk enhet, det vil si for hver torvmarksform (3TO) og for hver lengre sammenhengende elvestrekning med nokså enhetlige egenskaper, hele innsjøer etc. Endringsgjeld (7GR–EG) kan dessuten, dersom det er ønskelig (og blir spesifisert i instruksen for et kartleggingsprosjekt), angis for mindre observasjonsenheter (grunntypefigurer, kartleggingsenheter).

 Grøfting (7GR) innebærer at normal (median) avstand fra markoverflata ned til grunnvannsspeilet øker (dvs. at grunnvannsnivået senkes). Da øker tørrleggingsvarigheten, det vil si varigheten av et grunnvannsnivå som minst ligger et bestemt antall cm under markoverflata. I NiN fanges dette opp som variasjon langs LKM tørrleggingsvarighet (TV), som er en av de aller viktigste LKM’ene for forklaring av variasjon i artssammensetning i våtmarkssystemer. TV fortsetter inn i fastmarkssystemer som en gradient i vannmetning (VM).

Enhver større grunnvannsstandssenking medfører en endringsgjeld (7GR–EG). Undersøkelser har vist at artsutskiftingen pr. cm endring i normal avstand til grunnvannsspeilet øker når myra blir våtere, og er ca. 3 ganger så høy i mykmatter som i tuer. De bløteste partiene på ei myr er derfor de som er mest følsomme for endringer i vanntilgangen, og samtidig de som har størst potensiale for endringer i artssammensetningen. Det er altså i de bløteste partiene på myra at endringsgjelden er størst. Variablene 7GR–GI og 7GR–EG skal derfor alltid angis for de bløteste partiene på myra.

Variabelen 7GR–GI skal angi forventet omfang av endring i artssammensetning (langs TV og VM) som vil ha funnet sted fra grøftingsinngrepet ble foretatt til det igjen er oppnådd en dynamisk likevekt mellom artssammensetning og miljøforhold, det vil si når artssammensetningen har tilpasset seg de nye miljøforholdene. Vurderingen skal baseres på forutsetningen om at ikke ytterligere inngrep finner sted.

Variabelen endringsgjeld (7GR–EG) skal angi hvor stor del av forventet omfang av endring i artssammensetning (langs TV og VM) som fortsatt gjenstår (jf. definisjonen av endringsgjeld). Figuren under illustrerer dette for en tenkt kartleggingssituasjon , der kartleggeren beskriver dagens situasjon og vurderer plassering langs TV og VM før inngrepet og etter at likevekten mellom artssammensetning og miljøforhold er gjenopprettet.

Trinnene på måleskalaene for 7GR–EG og 7GR–GI er definert på grunnlag av endring i artssammensetning, målt i økologiske avstandsenheter (ØAE). 1 ØAE tilsvarer ca. 25 % endring i artssammensetning, dvs. en utskifting av ca. en fjerdedel av artssammensetningen. 1 ØAE tilsvarer dermed også en endring fra ett hovedtypetilpasset trinn langs TV til neste hovedtypetilpassete TV-trinn, dvs. fra én grunntypeserie langs TV til den neste. Trinndefinisjonene for 7GR–GI og 7GR–EG skal dermed tolkes slik:

: Verdi 2 (0,5–1,0 ØAE): Observerbar effekt; innenfor variasjonsbredden i én og samme grunntype

: Verdi 3 (1,0–2,0 ØAE): Betydelig effekt; innenfor variasjonsbredden av ‘nabogrunntyper’ i én og samme hovedtype

: Verdi 4 for 7GR–GI (> 2,0 ØAE): Vesentlig effekt, slik at resultatet blir en annen hovedtype, dvs. i følgende tilfeller: (i) Endringen i de bløteste partiene av en åpen jordvannsmyr (V1) eller en nedbørsmyr (V3) endrer seg to hovedtypetilpassete trinn langs tørrleggingsvarighet (TV) slik at resultatet blir en grøftet våtmark (V12). Det skjer (a) ved endring fra mykmatte (TV∙1) til øvre fastmatte (TV∙3), (b) ved endring fra nedre fastmatte (TV∙2) til nedre tuenivå (TV∙4) eller ved endring fra øvre fastmatte (TV∙3) til øvre tuenivå (TV∙5). (ii) Endring fra tuedominert åpen jordvannsmyr (V1) eller nedbørsmyr (V3) til en tresatt myr uten vesentlige andre endringer i artssammensetningen (dvs. at torvproduserende tuevegetasjon opprettholdes). En myr som blir tresatt på grunn av grøfting skal også typifiseres som grøftet våtmark (V12).

: Verdi 5 for 7GR–GI (> 2 ØAE): Gjennomgripende effekt, slik at våtmarkssystemet forventes å gi opphav til et fastmarkssystem. Det skjer enten (i) ved direkte overgang fra tuedominert myrskogsmark (V2) til sterkt endret tidligere våtmarkssystem (T36–3) eller (ii) fra åpen jordvannsmyr (V1) og nedbørsmyr (V3) via grøftet våtmark (V12) til sterkt endret tidligere våtmarkssystem (T36–3). Over tid vil utviklingen kunne fortsette til et fungerende skogmarksøkosystem (T4) uten spor av tidligere grøfting, men hvorvidt endepunktet for suksesjonen er T36 eller T4 påvirker ikke hvilken verdi som skal angis for 7GR-GI.

: Verdi 4 for 7GR–EG (> 2 ØAE) omfatter alle tilfeller der det forventes en framtidig vesentlig effekt på artssammensetningen (som for verdi 4 for 7GR–GI) og/eller overgang til en annen hovedtype eller hovedtypegruppe.

Vanlig forekommende overganger av våtmarkshovedtyper og -grunntyper til andre naturtyper som følge av grøftingsinngrep, og hvilken verdi for 7GR–GI disse gir opphav til, er oppsummert i figuren nedenfor:

De oransje feltene indikerer at endring til disse TV-trinnene pr. definisjon innebærer en overgang til V12. De grønne feltene indikerer at V2 (og V8) som er så sterkt grøftet at det antatte endepunktet for suksesjonen er fastmark, vil gjennomgå en fase som V12. Denne fasen varer til systemet ikke lenger kan typifiseres som våtmarkssystem. Dersom systemet da fortsatt ikke har fått en artssammensetning (og funksjon) som et fastmarksskogsmarkssystem (T4), skal det inntil så eventuelt skjer typifiseres som T36. Hvorvidt endepunktet for suksesjonen er T36 eller T4 påvirker altså ikke hvilken verdi som skal angis for 7GR-EG.

– Forventete framtidige overganger mellom våtmarkshovedtyper og -grunntyper og endepunkter for suksesjoner etter grøftingsinngrep, og hvilken verdi for 7GR–EG som skal registreres i hvert enkelt tilfelle er oppsummert i figuren nedenfor:

De oransje feltene indikerer at endring til disse TV-trinnene skal utløse verdien 3 dersom endringsgjelda anslås til mindre enn 2 ØAE, og verdien 4 dersom den anslås til > 2 ØAE, som innebærer en overgang til V12. Angivelsen av ‘1–2’ indikerer at dersom endringsgjelda anslås til mindre enn 0,5 ØAE skal verdien 1 brukes, ellers skal verdien 2 brukes. Tilsvarende indikerer ‘2–3’ at dersom endringsgjelda anslås til mindre enn 1 ØAE skal verdien 2 brukes, ellers skal verdien 3 brukes. Angivelsen av ‘2–4’ for overganger mellom T36 og T4 indikerer at omfanget av artsutskiftingen fra observasjonstidspunktet til det antatte ende­punktet for suksesjonen må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Alle verdier mellom 2 (observerbar artsutskifting) til 4 (vesentlig artsutskifting) er mulig.

Bildet viser en myrskogs-mark (V2) med mykmatter i de bløteste partiene (V2-3; TV∙d) som er gjennom­gripende grøftet (7GR–GI∙5) og i suksesjon mot en tresatt fastmark. På observasjons­tidspunktet har partiene på begge sider av den djupe grøfta utviklet seg til fastmarkssystemer. Arter som karakteriserer våtmarkssystemer har med få unntak forsvunnet, men artssammen­setningen inneholder fortsatt få arter som er typisk for fastmarks­skogsmark (T4). Stor tresjiktstetthet kan være en medvirkende årsak til dette. Det forventes at artssammensetningen i løpet av den neste 100-årsperioden vil få sterkere innslag av skogsmarksarter som følge av at trebestan­det eldes, trær vindfelles og tresjiktet åpner seg. Den antatte endringsgjelda anslås til et sted mellom 1 og 2 ØAE, dvs. verdien 7GR–EG∙3.

Et annet eksempel er ei konsentrisk høgmyr (3TO–HK) som inneholder et stort, sentralt nedbørsmyrflateparti (V3, MF-2) med variasjon fra mykmatte (TV-1) til høye tuer (TV-5) på myrflata. La oss tenke oss at denne myra blir gjennomgrøftet og at dreneringsprosessen på kartleggingstidspunktet har nådd et punkt der mattevegetasjonen er erstattet av naken (erodert) torv og trær er i ferd med å etablere seg på den tidligere åpne myrflata. Tuevegetasjonen er imidlertid fortsatt relativt intakt, og det ser ut som om myra vil forbli et torvproduserende system. Hele myrflata skal da (på observasjonstidspunktet) typifiseres som grøftet torvmark (V12) og 7GR–GI skal ha verdien 4. Dersom det fortsatt ser ut til å pågå en fortetting av tresjiktet som antas å medføre observerbare endringer i artssammensetningen, skal endringsgjeld-variabelen 7GR–EG ha verdien 2, hvis ikke skal den ha verdien 1. Dersom inngrepet vurderes som så gjennomgripende at myra over tid vil utvikle seg til fastmark, skal imidlertid verdiene endres til 7GR–GI∙5 og 7GR–EG∙4.

Dersom bare myras tresatte lagg (myras bløte randsone mot fastmarka), som tilhører myr- og sumpskogsmark (V2) med TV-1 blir grøftet, vil vi typisk få stor variasjon i grøftingseffekt mellom de ulike myrdelene. Mens effekten på myrflata kan være minimal (7GR–GI∙1), vil effekten på laggen kunne variere fra en uttørkingseffekt som resulterer i at det som tidligere var matter får tuepreg (7GR–GI∙3), eller at laggen tørrlegges helt og blir et fastmarkssystem (7GR–GR∙5). Hvilken fase i suksesjonen observasjonen finner sted bestemmer hvilken verdi for endringsgjeld som skal registreres i hvert av disse tilfellene.