Jordpyramide

jordpyramide – en søyleformet struktur i hardpakket, finkornet morene; utvikles under spesielle betingelser 

Jordpyramider er knyttet til natursystem-hovedtypen aktiv sandskredmark (T17–3).

Denne spesielle landformen utvikles bare i hardpakket, sanddominert morene med innslag av stein og blokker, ved erosjon av overflateavrennings-vann. De viktigste forutsetningene for utvikling av jordpyra-mider er at løsmassen er relativt fast (normalt en fast morene) og at det finnes steiner eller blokker i morenen som blir liggende som ‘paraplyer’ som beskytter finmaterialet under mot erosjon. Under slike forhold kan lave pyramider over tid utvikle seg til høye, slanke søyleformete strukturer (se Bilder #1–2).

Jordpyramider er et sjeldent fenomen, som i Nord-Europa bare forekommer i Norge (nærmeste kjente forekomster er i Alpene). 

Den mest kjente jordpyramideforekomsten i Norge er de fredete Kvitskriuprestin i Sel (Oppland); høye, kvite sandsøyler med en stein eller blokk på toppen, plassert i øvre del av ei åpen sandskredmark. Antallet jordpyramider, ‘prester’, er 8–15, avhengig av hvilken nedre størrelsesgrense som blir benyttet for å definere noe som en jordpyramide. ‘Prestene’ er opptil 6 m høye og anslått alder på de største er ca. 200 år. Jordpyramidene er dynamiske. De nederste (og største) faller over ende når de blir tilstrekkelig store og/eller de blir erodert rundt basis, mens nye utvikles andre steder i skredmarka. Antallet velutviklede jordpyramider i området ved Kvitskriuprestin er imidlertid avtakende og derfor er denne landformenheten med på rødlista over naturtyper i Norge (Lindgaard & Henriksen 2011). Det finnes også en stor forekomst av jordpyramider i ravinedalene nord for Kamfoss i Skåbu (Nord-Fron, Oppland). Mindre forekomster av jordpyramider finnes andre steder i Nord-Gudbrandsdal.