Hevdintensitet - som uLKM i fastmarkshovedtyper på naturlig mark

• artssammensetning med tydelige, men ofte spredte innslag av arter som begunstiges av beiting
• dyretråkk, spor etter gnag på trær og busker, møkk eller andre tegn på pågående beiting

Av basistrinnene i Hevdintensitet er det bare de to basistrinnene 0 og a som er relevante for naturlig mark. Oversikt over alle basistrinn finner du under full beskrivelse av variabelen.

aktuell bruk – nåtidig utnyttelse (eller mangel på utnyttelse) av en arealenhet til jordbruksformål; aktuelt bruksregime karakteriserer arealenhetens tilstand på observasjonstidspunktet

beiting – forstyrrelsesprosess der husdyr fjerner biomasse ved å ete gras, urter og andre planter

beitetrykk – beitingens intensitet, det vil si det samlete omfanget av påvirkningene på marka fra beiting [forstyrrelsens omfang; først og fremst vurdert på grunnlag av tre ’dimensjoner’: grad (severity), frekvens (recurrence) og romlig utstrekning (spatial extent)]

grunnleggende hevd – de samlete påvirkninger i forbindelse med utnyttelse til jordbruksformål som har formet en arealenhet (det vil si som har gitt marka sine grunnleggende egenskaper), vurdert på grunnlag av samme tre ‘dimensjoner’ som beitetrykket

Eksempler på relativt vanlig forekommende arter som kjennetegner skogsmark (T4) med tydelig beitepreg (HI∙a) og som mangler eller forekommer klart mindre hyppig på mark uten hevdpreg, er:

Hevdintensitet (HI) basistrinn HI∙a skilles fra mark uten hevdpreg (HI∙0) ved å ha tydelige spor etter tidligere eller pågående beiting, både i artssammensetningen og med hensyn til andre egenskaper som f.eks. dyretråkk, spor etter gnag på trær og busker, møkk eller andre tegn på pågående beiting.

Beiting fremmer gras på bekostning av lyng og andre vedvekster, som er mer følsomme for tråkk. Beitedyra fordeler seg oftest ujevnt over et inngjerdet område. På steder der dyra ofte oppholder seg kan husdyras gjødsling resultere i betydelig forekomst av nitrogenelskende arter som stornesle Urtica dioica, krypsoleie Ranunculus repens og vassarve Stellaria media.

Hevdintensitet (HI) basistrinn HI∙a skilles fra semi-naturlig mark med svært ekstensivt hevdpreg (HI∙b), som ofte er tresatt, ved at tresjiktet ikke er skjøttet med henblikk på å øke fôrproduksjonen i feltsjiktet. I motsetning til beiteskogen har tresatt semi-naturlig mark oftest spredtstilte, større trær (hagemarksskog, løveng; se Bilde #3), tydelig preg av at undervegetasjonen er ryddet, sterkere grasdominans og sterkere innslag av ‘engarter’.