Skjøtmose
Marchantia quadrata
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Thallus hos skjøtmose har tydelige lyse porer på overflaten.
Skjøtmose vokser gjerne på fuktig og baserikt substrat. Den kjennes på sitt tydelige rutemønster på oversiden med tydelig opphøyde porer. Når den er fertil, kan den kjennes på de karakteristiske hannorganene som sitter på stilkete skiveformete strukturer.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Skjøtmose med velutviklede hannlige reseptakler, unge hunnlige reseptakler ses som knopper mot spissen av thallus. Thallus hos skjøtmose har tydelige lyse porer på overflaten.
Kjennetegn
Det sitter flere sporehus på undersiden av den paraplyformede øvre delen av de hunnlige reseptaklene. Vi ser også flere korte, skålformede hannlige reseptakler.
Skjøtmose med velutviklede hannlige og hunnlige reseptakler.
Thallus er oftest mørkegrønt med lilla til brunt pigmentert kant, oftest 1–1,5 cm bredt og med en 2–4 celler bred hinnetynn kant. Undersiden av thallus har én rekke med bukskjell på hver side av midten. Den har ikke aromatisk duft. Grokorn mangler. Thallusoversiden har rutemønster og med en tønneformet pore per rute. Kan være både særbu og sambu. Antheridier sitter på oversiden av opp til 2cm høye stilkete skiveformete strukturer. Arkegonier sitter på undersiden av 4–6 cm høye stilkete paraplyformede strukturer. Sporer er 50–80 µm og gulaktige, med foldete forhøyinger på overflaten
Økologi
Den forekommer vanligst i forbindelse med fuktige bergvegger, men kan også vokse på torvjord i myr.
Utbredelse
Skjøtmose er kjent fra hele landet og vokser særlig på baserikt substrat fra lavlandet til fjellet.
Forvekslingsarter
Skjøtmose kan forveksles med leirmose Reboulia hemisphaerica og storslørmose Asterella lindenbergiana, men skiller seg fra disse på stilkede antherider og tønneformede porer, begge disse artene har sittende antheridier og enkle porer.
Skjøtmose med velutviklede hunnlige reseptakler med sporehus, noen korte, skålformede hannlige reseptakler kan ses innimellom.