Svaknausing
Grimmia reflexidens
Svaknausing er i likhet med sin nære slektning skåreknausing en utpreget fjellart som vokser på steiner i og langs bekker eller i snøleier. Den vokser i lave mørkegrønne eller blågrønne tuer. Dette er en vanlig art i flere høyfjellsområder.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Svaknausing vokser i mørkt grønne eller blågrønne, tette tuer. Bladene er bredest et lite stykke ovenfor bladbasis og deretter gradvis avsmalnende til en smal spiss. Ytterst sitter en tydelig, fargeløs hårspiss, nesten uten tenner. Bladene har en tydelig kjøl og bladkantene er for det meste plane. Bladplaten er 1 eller 2 cellelag tykk. Cellene i øvre del er kvadratiske, mens kantcellene nær bladbasis er rektangulære, noe som skiller den fra den nærstående arten skåreknausing G. alpestris. Sporofytter forekommer vanlig og som oftest i rikelige mengder. Sporehusets overflate har spalteåpninger i nedre deler.
Økologi
Svaknausing vokser på steiner i og langs bekker eller i snøleier. Den er hovedsakelig knyttet til høyfjellsområder, men noen enkeltfunn er rapportert fra lavlandet.
Utbredelse
Arten er knyttet til fjellområder med tyngdepunkt i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge. Berggrunnen i Jotunheimen er gabbro, noe som virker å være ideelt for arten. Noen spredte funn er gjort i Nord-Norge og man bør kunne forvente at arten er vanligere her enn utbredelseskartet tilsier.
Forvekslingsarter
Skåreknausing G. alpestris kan likne svaknausing, men cellene i øvre del er kvadratiske, og kantcellene nær bladbasis er rektangulære. Spalteåpninger på sporehusets overflate er også en skillekarakter mot skåreknausing. Arten kan også likne vardeknausing G. donniana, men hos denne arten er kantcellene nær bladbasis overalt tynnveggete, mot tykkveggete hos svaknausing.
