Krusknausing
Grimmia torquata
Krusknausing er en av få knausinger som finnes vanlig i skog. Her vokser den under fuktige, intermediære til noe rikere forhold på skyggefulle bergvegger eller store blokker. Den har som oftest en kort fargeløs hårspiss som kan være lett å overse i felt.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Krusknausing vokser i svært tette, ofte ganske store tuer til knausing å være. Bladene er ofte kraftig kruset og skruestilt rundt stengelen i tørr tilstand, mens de i fuktig tilstand er opprette til utsperret, ofte plassert i mer eller mindre tydelige rader. Bladene er bredest et stykke ovenfor basis og gradvis avsmalnende til en tynn spiss med en kort fargeløs hårspiss. Hårspissen kan mangle, særlig på en fjellform av arten som har helt butte blad og ligner en litt forvokst kysttettemose Molendoa warburgii. Bladene har tydelig kjøl og bladkanten er delvis tilbakebøyd. Bladplaten er 1 cellelag tykk, men kanten er ofte tykkere. Sporofytter er svært sjeldne, men arten har ofte rikelig med flercellede grokorn festet på stengelen, rett under bladfestet.
Økologi
Krusknausing er knyttet til fuktige og skyggefulle bergvegger i skoglandskapet. Den foretrekker bergvegger der miljøet anrikes av mineraler fra sigevann slik at den kan vokse under intermediære eller litt rikere forhold på bergarter som i utgangspunktet regnes som nokså sure.
Utbredelse
Arten forekommer vanlig i store deler av landet og finnes også høyt til fjells.
Forvekslingsarter
Krusknausing kan ligne reipknausing G. funalis, men sistnevnte har smalere skudd og blader som ikke er kruset i tørr tilstand. Reipknausing har også noe lengre hårspiss, særlig på hunnbladene.
