Kuleknausing er en mørkt grønn art som vokser i lave tuer på nokså fattig berggrunn som gneis og granitt på eksponerte lokaliteter, gjerne langs sjøen eller i kulturlandskapet. Sporofytter forekommer sjelden og arten kan være litt vanskelig å bestemme.        

Kjennetegn

Kuleknausing vokser i tette, lave, mørkegrønne tuer. Bladene er bredest et lite stykke under midten og deretter gradvis avsmalnende til en smal spiss. Ytterst sitter en tydelig, fargeløs hårspiss, med tydelige tenner. Bladene er nokså skålforma med innbøyde bladkanter. Bladplaten er 2 cellelag tykk i øvre del. Sporofytter forekommer av og til. Disse er bredt ovale og sitter på en rett stilk. 

Økologi

Kuleknausing vokser på middels baserike berg og blokker i solrike og varme, åpne miljø. Den forekommer av og til i store mengder om miljøet er bra og finnes ofte sammen med andre arter i knausingslekta og arter i gråmoseslekta. 

Utbredelse

Arten finnes i store deler av landet nord til Nordland, men virker å være ganske strengt begrenset til lavlandet. 

Forvekslingsarter

Kuleknausing kan likne flere andre arter i slekta, men kombinasjonen av svært tette tuer på varme lokaliteter, 2 cellelag tykke blad, fravær av sporofytter (evt. sporehus på rett stilk) og innbøyd bladkant vil skille den fra de fleste relevante forvekslingsartene.