Typisk etasjemose fra skog i lavlandet.

Etasjemose vokser i store matter på skogsmark og er lett å kjenne igjen med sine rødbrune stengler og regelmessig, 2–3 ganger forgreinede skudd som vokser i etasjer.

Etasjemose i tørr tilstand, gir et annet inntrykk enn når den er fuktig.

Kjennetegn

Etasjemose er en stor art med opptil 15 cm lange skudd som vokser i gulgrønne til brunaktige matter. Hvert skuddsegment vokser normalt én sesong fra noe nedenfor skuddspissen på forrige års skudd. Hvert skuddsegment vokser opprett i starten, senere horisontalt, hvilket gir arten et preg av å vokse i etasjer. Når arten vokser i fjellet eller i arktiske områder mister den de karakteristiske etasjene og den har mer kompakte skudd. Skuddene er 2–3 ganger pargreinede og er orientert i ett plan. Stengelen er som regel rødbrun, delvis dekt med grønne, forgreinete parafyllier som er (1–)2–5 celler brede ved basis, med én celle brede spisser, bestående av avlange celler. Stengelbladene er 2,5–3 mm lange, opprette, ovale og kort avsmalnende til en spiss som ofte er bøyd. Greinbladene er mindre, mer konkave og har kortere spiss. Bladene har kort dobbel nerve som kan nå halvveis opp i bladet. Bladkanten er tannet i bladets øvre halvdel, fint tannet eller helrandet i nedre del. Cellene i bladets midtre del er 36–94 × 4–8,5 µm. Bladets hjørneceller er utydelig avgrenset i små grupper, og består av rektangulære til avlange og noe utvidede celler. Sporehus forekommer.

Stengelblad har en tannet bladkant og en kort dobbel nerve.

A: Parafyllier. B: cellestruktur i stengelblad. C: Greinblad.

Økologi

Etasjemose er en av våre vanligste moser og vokser på bakken i frisk til noe fuktig barskog, men også andre skogstyper i tillegg til åpen hei både i lavlandet og på fjellet.

Utbredelse

Etasjemose fins i hele landet inkludert Svalbard.

På fjellet og i arktiske områder dannes det ofte ikke tydelige årssegment (etasjer) hos etasjemose, som her fra Svalbard.

Forvekslingsarter

Etasjemose skilles fra skyggehusmose Hylocomiastrum umbratum ved at sistnevnte er 1–2 ganger pargreinet og har hjerteformede blad. Den skilles fra stortujamose Thuidium tamariscinum ved at sistnevnte har grønn stengel, eldre stengler er svarte, og stengelbladene har kortere spiss og enkel nerve. Alpine og arktiske former kan ligne på furumose Pleurozium schreberi, men skiller seg fra denne på mer regelmessig pargreinede skudd.