Sandgråmose
Racomitrium canescens
Sandgråmose vokser på næringsfattig sandholdig mark, eller på steinflater i lyse grønne til gulgrønne matter. Bladene er karakteristisk kort og bredt avsmalnende til en forholdsvis lang fargeløs hårspiss.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Sandgråmose vokser i grønne til gulgrønne matter med opptil 10 cm lange opprette skudd som i hovedsak er sparsomt forgreinet. Bladene er tiltrykt som tørre og utsperra i fuktig tilstand, har en avrundet kjøl, er bredest noe over bladbasen og forholdsvis kort avsmalnende til en relativt lang hårspiss. Hårspissen har tenner og tettsittende, høye papiller. Bladnerven er diffust avgrenset, bred og slutter ved hårspissen. Bladkanten er bredt tilbakebøyd helt opp til bladspissen. Bladplaten er ett cellelag tykk, tett papilløs og bladcellene er rektangulære til avlange med kraftig bølgete cellevegger. Hjørnecellene er utvidede, slette og danner tydelige, avgrensede grupper. Over hjørnecellene, langs bladkanten fins opptil 25 avvikende celler med slette cellevegger. Sporehus forekommer meget sjelden, er kort sylindriske og slette, og sitter på en 1–2 cm lang stilk.
Racomitrium canescens har to underarter, R. canescens ssp. canescens og R. canescens ssp. latifolium (C.E.O.Jensen) Frisvoll. Sistnevnte skiller seg fra R. canescens ssp. canescens ved at bladene er rettere, samt at hårspissen er lengre og nedløpende langs bladkantene.
Økologi
Sandgråmose vokser ofte på sandholdig mark, men kan forekomme på klipper og blokker, da ofte eksponert. Substratet kan være baserikt eller surt.
Utbredelse
Sandgråmose forekommer over hele landet inkludert Svalbard.
Forvekslingsarter
Sandgråmose skiller seg fra beitegråmose R. elongatum og fjærgråmose R. ericoides ved at sistnevnte to arter ofte har rikelig med korte sidegreiner, tydelig avgrenset nerve og kjøl i bladets øvre del. Sandgråmose skiller seg fra heigråmose R. lanuginosum ved at sistnevnte har grågrønn farge og oftest kraftig tannet bladkant. Sandgråmose skiller seg fra tundragråmose ved at sistnevnte har gradvis avsmalnende blad og at bladets øvre del har spredt med papiller eller er slett.