Duskgråmose
Racomitrium microcarpon
Duskgråmose vokser helt eller delvis eksponert på klipper, blokker og mineraljord i olivengrønne til brunaktige matter. Bladene har en kort, tannet fargeløs hårspiss
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Bladform.
Bladspiss.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- John Gunnar Brynjulvsrud
- Utgiver
- Biofokus
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Over: Celler i pladplata. Ned til venstre: Celler ved bladbasis. Ned til høyre: Tverrsnitt av blad.
Duskgråmose vokser i olivengrønne til brunaktige matter med ofte krypende skudd på opptil 4 cm, rikelig forsynt med korte sidegreiner. Tørre matter får et karakteristisk sprekkemønster. Bladene er bredest ved basis og gradvis avsmalnende mot spissen. Tannet og forholdsvis kort fargeløs hårspiss. Bladnerven er tydelig avgrenset, i bladets midtre del 2 cellelag tykk og 2–3 celler bred på bladets overside. Bladcellene er i bladets øvre del kort rektangulære og mer avlange mot bladets basis. Celleveggene er tydelig bølgete foruten ved basis hvor de er nesten slette og forholdsvis tett forsynt med porer. Sporehus forekommer relativt vanlig, er slette, kort sylindriske og sitter på en knapt 1 cm lang stilk.
Økologi
Duskgråmose vokser delvis eller helt eksponert på klipper, blokker og mineraljord. Den ser ut til å foretrekke harde bergarter, men kan også vokse på berg som forvitrer lett.
Utbredelse
Duskgråmose forekommer i hele landet unntatt Svalbard. Sparsomt på Sør- og Vestlandet.
Forvekslingsarter
Duskgråmose skilles fra setergråmose R. sudeticum ved at sistnevnte har kraftigere nerve og bølgete celler ved bladbasis.
