1. Arter på nett
  2. Moser
  3. Bladmoser Bryophyta Schimp.
  4. Bjørnemoser Polytrichopsida Doweld
  5. Bjørnemoseordenen Polytrichales M.Fleisch
  6. Bjørnemosefamilien Polytrichaceae Schwägr.
  7. Bjørnemoseslekta Polytrichum Hedw.

Storbjørnemose Polytrichum commune Hedw.

Forrige Opp Neste
Storbjørnemose.
Creative Commons Attribution | Kristian Hassel

Storbjørnemose er en storvokst art som foretrekker næringsfattige, fuktige miljøer. Den danner ofte høye tuer eller matter, gjerne sammen med torvmoser.

Kjennetegn

Storbjørnemose.
Creative Commons Attribution | Kristian Hassel

Skudd av storbjørnemose.

A: Tverrsnitt av blad. B: Bladspiss med tenner. C: Lameller på bladets overside, toppcellene er U-formet.

Storbjørnemose er en storvokst art på opp mot en halv meter som ofte vokser i store tuer eller matter. Bladene er 8–12 mm lange, lansettformede og utsperrede til tilbakebøyde som fuktige, som tørre blir bladkanten noe innrullet og bladene vrir seg noe rundt stengelen. Bladene er festet til stengelen med en lys, opptil 2 mm lang, noe glinsende bladslire. Bladkanten er tannet med encellede tenner fra bladspissen og nesten helt ned til bladbasen. I øvre del av bladet er bladkanten 5–9 celler bred. På oversiden av nerven fins mangfoldige lameller, 5–9 celler høye, med toppceller som er brede, og med en dyp U-formet forsenking, i tverrsnitt 12×12,5 µm brede. Varieteten perigonale har grunnere fure på toppcellene. Sporofyttens stilk er rødaktig og kan bli opptil 12 cm lang. Sporehuset er firkantet, opprett som ung, etter hvert horisontal med en distinkt skiveformet apofyse ved basis. Arten er variabel og er delt i tre varieteter, var. commune Hedw., var. perigoniale (Michx.) og var. humile Sw., Adnat. Bot. (se Smith 2004).

Storbjørnemose.
Creative Commons Attribution | Kristian Hassel

Ung sporofytt med hette. Hetten er dannet av gametofytten og beskytter den unge sporofytten, mens sporofytten utvikler seg fra en zygote mellom en spermatozoid og en eggcelle.

Økologi

Storbjørnemose finnes i en rekke næringsfattige og fuktige habitater. Den kan vokse skyggefullt og tolererer noe næringstilsig og forurensning.

Utbredelse

Finnes i hele landet inkludert Svalbard. Vokser i lavlandet og opp til lavalpin sone.

Forvekslingsarter

Storbjørnemose skilles fra kystbinnemose Polytrichastrum formosum ved at sistnevnte oftest vokser i tørrere habitater, har noe bredere blad, avrundet toppcelle på lamellene og 5–6 kantet sporehus uten skiveformet apofyse.

Hasselbjørnemose.
Hasselbjørnemose Polytrichum formosum Hedw.