Einerbjørnemose
Polytrichum juniperinum
Einerbjørnemose er en mellomstor art som vokser åpent i grå-grønne matter på varierende substrat, ofte tørre og sure underlag.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Einerbjørnemose er en mellomstor art, med 3–5 cm lange skudd som vokser i løse grå-grønne matter. På våren danner hannplantene veldig tydelige modifiserte rød-oransje skålformede (blomsterlignenede) bladansamlinger på toppen av skuddene, hvor de hannlige kjønnscellene produseres. Skuddene er ugreinede, har rødaktig stengel og rhizoid-filt helt nede ved basis av skuddet. Bladene er ca. 1 cm lange, smalt lansettformede, og med en distinkt rødbrun, noe tannet bladspiss. Bladkanten er innrullet og dekker lamellene i øvre del av bladet. Bladene er jevnt fordelt oppover stengelen og utsperrede som fuktige, som tørre er bladene tiltrykt mot stengel. På grunn av den innrullede bladkanten fremstår bladene som spisse og blåaktige. Bladbasen er slireformet, avlang og gulaktig. På oversiden av nerven fins mangfoldige 6–8 celler høye lameller med ovale til pæreformede toppceller med en tydelig «knott» på toppen. Disse kan være svakt papilløse. Sporofyttens stilk er 3–5 cm lang, kraftig og gul til rødbrun. Sporehuset er 4–5-kantet, rektangulært, opprett som ung og horisontalt som moden.
Økologi
Einerbjørnemose vokser på varierende substrat, oftest på tørre, åpne og sure habitater, men den kan også vokse i fuktige miljøer. Den er å finne både i lavlandet og på fjellet.
Utbredelse
Einerbjørnemose fins i hele landet inkludert Svalbard.
Forvekslingsarter
Einerbjørnemose skilles fra rabbebjørnemose Polytrichum piliferum ved at sistnevnte har fargeløs hårspiss. Den skilles fra filtbjørnemose P. strictum ved at sistnevnte har lengre skudd og kortere blader, vokser i fuktige miljøer i forholdsvis tette tuer og har tett rhizoid-filt på nedre del av stengel.