Gubbeslørsopp
Cortinarius adustorimosus
Noen av de få norske funnene kan tyde på at gubbeslørsopp kan ha en viss preferanse for sandfuruskog, men den er også angitt fra fuktigere skogtyper med gran fra Finland og Sverige.
Gubbeslørsopp er en stor og kjøttfull, brun art med innvokst trådet hatt og oppsvulmet fot.
Kjennetegn
Det første norske funnet av denne arten var fra Vestlandet (Luster), trolig under furu.
Hatten på gubbeslørsopp er 4,5–8 cm bred, halvkuleformet til bredt hvelvet, med kant som lenge er nedbøyd og som i ung tilstand har en hinneaktig, hvit sone ytterst. Dette er rester etter velum, som opptrer rikelig hos unge fruktlegemer. Hatten er bare svakt hygrofan, ofte med en stripete eller spettete til marmorert struktur, og fargen er relativt mørk brun.
Skivene er middels tette, som unge lyst gråbrune, noen ganger med fiolett skjær, snart mørkebrune. Stilken er 6–10 cm lang og 0,8–1,3 cm bred, oppsvulmet mot basis og her opptil 2,5 cm bred. Den er langsfibret og først grålig blek, siden brun, med et velutviklet velumdekke som danner en sokk og sprekker opp i belter oppover stilken og ender i en ringsone. Kjøttet er mørkebrunt, marmorert, hygrofant, med fiolettskjær, sterkest i stilktoppen. Lukten er ubetydelig eller svakt reddikaktig.
Sporene er små, 6,5–7,5 x 4,5–5 µm, og relativt svakt vortet.
Eksemplarene her og på foregående bilde er fotografert ved Vatnhein, Alta, Finnmark den 17. august 2013.
Habitat og utbredelse
Gubbeslørsopp synes å være en relativt sjelden art med forholdsvis få funn i Norden, selv om den er kraftig og relativt lett å artsbestemme. Arten har en vid utbredelse i boreale områder, helt øst til Sibir (Brandrud et al. 2019). Gubbeslørsopp er ellers kjent fra høyereliggende områder i Mellom-Europa (beskrevet fra Frankrike) og Canada (påvist fra DNA i en mykorrhizaprøve). Både de nordiske og sibirske funnene kan tyde på at den har en preferanse for sandfuruskog, mens den fra Finland/Sverige også er angitt fra fuktigere skogtyper med gran. (Se også Niskanen et al. (2009), der arten er omtalt som Cortinarius pseudorubricosus.)
Når man tørker fruktlegemer av gubbeslørsopp blir eksikatene svarte eller brunsvarte, noe som er typisk for slørsopp-seksjonen Brunnei.
Forvekslingsarter
Det finnes forvekslingsmuligheter for gubbeslørsopp, selv om den med sin karakteristisk spettete hatt, små sporer og «typiske seksjon Brunnei-karakter» med svarte/brunsvarte eksikater (tørkede fruktlegemer) skulle være ganske entydig. En annen, noe mindre Brunnei-art, Cortinarius albogaudis, er ikke funnet i Norge; den har annerledes, rundlige sporer.
Mørk moslørsopp Cortinarius suberi kan også få svært mørke eksikater, men den har større sporer enn gubbeslørsopp.
Arter innen kuslørsoppgruppen Cortinarius bovinus, seksjon Bovini, har også større sporer og dessuten lysere eksikater. Fyldig omtale av arten er gitt hos Niskanen et al. (2009).
