Slørsopper i kalklindeskog
Kalklindeskog er det norske svaret på de europeiske tørre og varme edellauvskogene på kalkrik grunn. Dette er skogtyper som huser et svært stort mangfold av slørsopper, i alle tenkelige farger og former. Ellers i Europa er slike kalkedellauvskoger gjerne dominert av bøk, eik- og agnbøk, eller, langs Middelhavet, av eviggrønne eike-arter som steineik.
- Innhold
- Kalklindeskog – gammel, truet og veldig norsk
- Hotspot for sjeldne slørsopper
- Stor kartleggingsaktivitet
- Underslekt Phlegmacium - arter med slimete hatt
- Underslekt Telamonia - arter uten slim på hatten
- Arter i andre underslekter
Kalklindeskog – gammel, truet og veldig norsk
Det spesielle med de norske, slørsopprike kalkedellauvskogene er at de er dominert av lind og hassel. Dette er svært gamle, reliktpregete skoger som ble etablert tidlig da varmen kom etter siste istid. I dag er disse kalklindeskogene nesten forsvunnet fra resten av Europa grunnet ekspansjonen av mer skyggetålende klimaks-treslag som bøk og agnbøk.
Kalklindeskogene har både sitt nasjonale og internasjonale tyngdepunkt i Oslofjordsområdet. Her dekket lindeskogene opp til 25 % av landskapet i varmetida, men i dag er det bare små restforekomster tilbake. Kalklindeskogene har hatt en kraftig tilbakegang siste 50 år på grunn av utbygging, og er vurdert som truet. Kalklindeskog har status som utvalgt naturtype.
Hotspot for sjeldne slørsopper
Per i dag kjenner vi til 68 slørsopparter som i Norge er sterkt knyttet til kalklindeskog, og dermed betegnes som kalklindeskogsopper. I alt 54 av disse er inkludert med artssider her. Alle disse er svært sjeldne, og dertil knyttet til en naturtype i sterk tilbakegang. Dette er såkalte habitat-spesialister med strenge krav til jordsmonn (kalk) og «ektemake» (lind, hassel og eventuelt eik), og «ekteskapet»; det vil si tilknytningen til lind(-hassel)røttene, kan antagelig vare i flere tusen år ettersom lindeindividene på kalkknausene kan bli svært gamle.
De fleste av disse habitat-spesifikke kalklindeskogsoppene opptrer gjerne under bøk, agnbøk eller eik ellers i Europa. Mange har en svært vid utbredelse, fra Middelhavet til Oslofjorden, men er sjeldne alle steder, og knyttet til områder der det har vært kalkedellauvskog i svært lang tid. Det er ekstremt «vanlig å være sjelden» blant slørsoppene!
Noen av kalklindeskogsoppene er utelukkende, eller nesten utelukkende, knyttet til lind, og har sitt europeisk-globale tyngdepunkt i Oslofjordsområdet. Osloslørsopp Cortinarius osloensis og lindeslørsopp Cortinarius tiliae er eksempler på slike arter, som utenfor Norge bare har et par kjente forekomster fra henholdsvis Ungarn, Italia og Tsjekkia.
Stor kartleggingsaktivitet
Enkelte av kalklindeskogene har vært løpende soppkartlagt siden 1979, og siden 2004 med et økende fokus i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av rødlistearter (ARKO) og Handlingsplan for kalklindeskog. I 2010–2012 ble det foretatt en omfattende kartlegging av slørsopper i kalklindeskog, i forbindelse med Artsdatabankens Artsprosjekt.
En intensiv kartlegging fortsatte i 2013–2015 og i 2019–2021 på 30 lokaliteter som første og andre omløp av et overvåkingsprogram for kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Siden 2010 er det således funnet mer enn 30 nye slørsopper som er nye for Norge i kalklindeskogen, hvorav minst ti av disse er nye for vitenskapen. Eksempler på slike nye kalklindeskogsarter er prinsesseslørsopp Cortinarius mariekristinae, søsterslørsopp C.stjernegaardii, stripeslørsoppC. puellaris, og pusleslørsopp C. subtilis.
Kalklindeskogslørsoppene deles her videre opp i to grupper (basert på underslekter); arter med slimete hatt og gjerne en oppsvulmet, kantet knoll nederst på stilken (Phlegmacium-slørsopper) og arter med glatt til fibrøs, ikke-slimete hatt og uten kantet knoll (Telamonia-slørsopper). I tillegg kommer en «rest-sekk» med arter som mangler disse karakterene.
Underslekt Phlegmacium - arter med slimete hatt
Phlegmacium-slørsopper har slimete hatt og gjerne en oppsvulmet, kantet knoll nederst på stilken.
Underslekt Telamonia - arter uten slim på hatten
Telamonia-slørsopper har glatt til fibrøs, ikke-slimete hatt og uten kantet knoll.
