Dyster korallsopp
Ramaria karstenii
Dyster korallsopp er en sjelden art, som først og fremst er knyttet til kalkgranskog.
I frisk tilstand er dyster korallsopp entydig med sin spesielle beigebrune til grårosabrune farge, riktignok hvis vi befinner oss i barskog uten innslag av bøk; det finnes nemlig et par bøkeskogsarter (hvorav en av dem kan være funnet i Norge) som virker å være svært nært beslektet med denne.
Kjennetegn
Eksemplarer fra Østre Toten, Oppland.
Fruktlegemene er relativt små til middels store. Mange greiner starter lavt nede, er lange og står relativt parallelt og er opprette, beigebrune til grårosabrune, ofte med noen varmere okerfargete flekker på nedre del av foten. Ved basis sees et gråokerfarget mycelfilt. Kjøttet er hvitt eller svakt beigebrunt. Smaken er noe bitter.
Sporene er 9–12 x 5,5–6 μm, ellipsoide til svakt eggformete, sterkt vortete, og vortene er utdratt og sitter oftest i rader. Hyfene mangler bøyler, inkludert basalmycelet, som har relativt brede hyfer som verken har slimlag eller krystaller.
Habitat og utbredelse
Dyster korallsopp er en sjelden art, som først og fremst er knyttet til kalkgranskog. Den kan danne store hekseringer i kambrosilurområdene på Sørøstlandet og i Trøndelag. Den er relativt vidt utbredt i Sveriges kalkbarskoger nord til Jemtland, og sjelden i det sørligste Finland.
Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-3, T4-C-4, T4-C-7, T4-C-8 og muligens T4-C-10, T4-C-11. Arten finnes i lågurtskog og kalklågurtskog med gran, i bærlyng-lågurtskog og bærlyng-kalklågurtskog med gran og furu, men oftest i den halvdelen av nevnte typer som representerer kalkskogstrinnet langs næringsgradienten.
Forvekslingsarter
På unge individer er fargen på dyster korallsopp karakteristisk, og arten likner ingen annen korallsopp i barskog. I likhet med fiolkorallsopp Ramaria fennica har den imidlertid en dobbeltgjenger i bøkeskog; R. spinulosa, som har noe mindre sporer og er genetisk klart atskilt. Sistnevnte er funnet i det sørligste Sverige og burde kunne finnes i Norge, men angivelser her til lands har til nå (2019) vært feilbestemmelser.
Når fruktlegemene blir eldre og ikke minst misfarget av sporer, kan dyster korallsopp være vanskelig å skille fra blek korallsopp, som den likner i form og størrelse og også på sporene. For skillekarakterer, se beskrivelsen av blek korallsopp. Ellers er de eneste sikre forskjeller mellom artene knyttet til mikrokarakterer i basalmycelet. Første innsamling av dyster korallsopp er fra Trøndelag i 1998.
