Flammekorallsopp
Ramaria ignicolor
Flammekorallsopp er blant de første korallsoppene man finner i soppsesongen, og den kan påtreffes allerede fra slutten av juli.
Det fins to arter i flammekorallsopp-gruppen i Norge, og begge er karakteristiske med sine små og hule fruktlegemer, lakserosa kjøtt og greiner i fersk tilstand, og med sine gule greinspisser som står i kontrast til fargen videre nedover greinene.
Nedenfor beskrives og omtales den vanligst forekommende norske arten, kalt «norsk flammekorallsopp», Ramaria ignicolor «barskogsart» (Ramaria ignicolor "coniferous") eller Ramaria ignicolor «Norge».
Kjennetegn
Flammekorallsopper er karakteristiske med små og hule fruktlegemer, lakserosa kjøtt og greiner, samt gule greinspisser. Eksemplar fotografert ved Lunner, Oppland.
Fruktlegemene er små, i løse ansamlinger, med hul og kort fot som er tilspisset mot basis. Formen til greinene er uregelmessig. Greinspissene er klart gule og står i kontrast til fargen videre nedover greinene, som er lakserosa, blandet med en varm, guloransje grunnfarge. Den lakserosa fargen synes særlig å framtre ved at den enda sterkere lakserosa kjøttfargen skinner igjennom og kan sees fra utsida, og gir fruktlegemene en spesiell glød. Indre og ytre farger blekner relativt raskt til en mer anonym blekgul farge. Kjøttet er gelatinøst.
Sporene er utpreget små og opptrer av ukjent årsak i to ulike former i blanding med hverandre (godt synlig innenfor samme preparat); dels som rundaktige, 7,5–9 x 4,5–5 μm, dels som bredt ellipsoide til sylindriske, 9–11,5 x 4–6 μm, fint vortete. Hyfer, inkludert i basalmycel, mangler bøyler. Basalmycelhyfene mangler også krystaller.
Habitat og utbredelse
Hovedutbredelsen av flammekorallsopp i Norge synes å være knyttet til noe rikere granskoger, og de fleste funnene kommer fra Østlandet, der arten i alle fall lokalt er relativt vanlig. Den er også funnet på relativt fattig grunn, på helt lokale flekker av lågurtgranskog i terreng som ellers er dominert av blåbærgranskog. Den er videre funnet spredt innenfor granas naturlige utbredelsesområde, og også i urterik furuskog på Nordvestlandet. Arten er blant de første korallsopparter man finner i soppsesongen, da den kan sees fra slutten av juli.
Første funn i Norge av Ramaria ignicolor (av typen «barskogsart»/«Norge») stammer fra 1967. Den er så langt ikke funnet i Sverige og Finland.
Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-2, T4-C-3, T4-C-4, T4-C-6, T4-C-7, T4-C-8. Arten er funnet i svak lågurtskog, lågurtskog og kalklågurtskog med gran og i tilgrensende bærlyngtyper med furuinnblanding.
Forvekslingsarter
Ramaria ignicolor «lauvskogstype».
Denne barskogsarten er svært karakteristisk med fargen, de hule fruktlegemene, størrelsen og de nevnte sporekarakterene. Det har imidlertid vist seg at det finnes en liknende art med sørligere, ofte kystbunden utbredelse og med de fleste norske funn knyttet til lauvskog. Den er blant annet spinklere, blekere og har en annerledes forgreining, som begynner helt nederst ved fotbasis. Det er nokså sannsynlig at det vitenskapelige navnet Ramaria ignicolor heller hører til dette taksonet (DNA-sekvensering av typen har ikke vært vellykket) enn til flammekorallsoppen som er beskrevet her. Denne andre arten er funnet også i Sverige og Finland. I Mellom-Europa er det kjent ytterligere et par arter som hører til denne gruppen.
Ramaria ignicolor «lauvskogstype».