Kjempekorallsopp
Ramaria boreimaxima
Kjempekorallsopp kan bli opptil 30 cm høy og har svært tett greinverk.
Som utvokst og velutviklet er kjempekorallsopp svært karakteristisk med sin størrelse og farge, som raskt forandrer seg fra oransje til mer beigebrun. Den skiller seg også ut på voksested, ettersom den mest typisk vokser i sandfuruskog eller furudominert skog på morenegrunn.
Kjennetegn
Fruktlegemene er svære; opptil 30 cm høye og 25 cm brede, blomkål-liknende, særlig som unge, og strekker seg som et svært tett greinverk, der greinspissene er smale og tilspisset. Som ung er soppen oransjefarget, men endrer snart farge til mer beigebrun, noen ganger med laksefarget skjær. Foten er kraftig og hvit. Kjøttet er hvitt, i greinspisser blekt oransjebrunt. Lukten er svak og smaken er mild, om enn litt bitter med alder.
Sporene er 9,7–12,3 x 4–4,8 μm, sylindriske til smalt tåreformete, med små og lave vorter, som for det meste sitter i ujevne rader. Basidier og tramahyfer har bøyler; hyfene i basalmycelet er relativt brede og glatte, og mangler både krystaller og slimlag, men har for det meste bøyler.
Habitat og utbredelse
Kjempekorallsopp er særlig utbredt i sandfuruskog, men også i furudominert skog på grovere morene. En sjelden gang finnes den i berglendt furuskog. Den er også funnet i grandominert skog. I Norge synes den å være en sørøstlig art, men den er vanligere i Sverige og Finland, der den også er funnet langt mot nord.
Natur i Norge (kartleggingsenheter): Det er foreløpig uklart hvilken økologisk spennvidde arten har. Det er muligens et optimum i T4-C-5 og T4-C-6. Trolig også i T4-C-2 og T4-C-10 og antakelig også på lågurttrinnet T4-C-3, T4-C-7, T4-C-11.
Forvekslingsarter
Kjempekorallsopp er en nylig beskrevet, tilsynelatende boreal art (Kytövuori & Toivonen 2014). Arten kan likne både stor korallsopp og jodkorallsopp, men disse har mer rent gule farger som unge. Stor korallsopp har annerledes, sterkt vortete sporer og foretrekker rikere skogtyper, og er dessuten en mer sørlig art. Jodkorallsopp kan vokse i liknende habitater som kjempekorallsopp, men er vanligvis mindre i størrelsen, med mindre, mer tilspisset fot, samt hygrofant-marmorert fotkjøtt som blir brunaktig ved tørking. Jodkorallsopp har dessuten en karakteristisk safran- eller jodliknende lukt, og sporer med noe annerledes sylindrisk form, som er enda lavere vortet (begge har så svake vorter at det kan være vanskelig å oppdage i vanlig lysmikroskop). Jodkorallsopp mangler for det meste bøyler i basalmycelhyfene, som kan være dekket med få flate krystaller.
Kjempekorallsopp har også (særlig i svensk litteratur) blitt kalt Ramaria magnipes, men dette navnet tilhører en amerikansk art i R. flava-gruppen. Kjempekorallsopp synes å ha en genetisk isolert posisjon blant de mykorrhiza-dannende korallsoppene.
